| dc.description.abstract | Denne oppgaven presenterer en utvikling av et mål på avvisning av nærhet og/eller seksuell kontakt i parforhold. Datainnsamlingen foregikk ved å rekruttere deltakere gjennom et bekvemmelighetsutvalg, der målgruppen var studenter ved NTNU. Totalt var det 277 deltakere i undersøkelsen, herunder 160 deltakere som svarte på undersøkelsen for personer i parforhold. En faktoranalyse viste at målet på avvisning i parforhold hadde en underliggende faktorstruktur, der tre faktorer ble ekstrahert. Dette var henholdsvis indirekte avvisning, direkte avvisning og aggressiv avvisning. Målets validitet ble undersøkt ved korrelasjonsanalyser med mål på ensomhet, selvaktelse og tilfredshet i parforholdet. Målene for avvisning korrelerte med validitetsmålene, der avvisning hadde sterkest korrelasjon med ensomhet knyttet til partner. Både målene og de ekstraherte faktorene hadde en god indre reliabilitet. Basert på en korrelasjonsanalyse, viste indirekte avvisning de største sammenhengene med økt ensomhet knyttet partner, mindre selvaktelse og redusert kvalitet på parforholdet. Direkte og aggressiv avvisning hadde derimot ingen sammenhenger med validitetsmålene. Forskningen gir det første målet på avvisning i parforhold, og viser hvordan romantisk og seksuell avvisning kan virke på samme måte som generell avvisning. | |
