Seksuell orientering, livskvalitet og deltagelse i fritidsaktiviteter blant ungdom 13-19 år

Abstract

Bakgrunn: De siste 50 årene har det skjedd banebrytende endringer for skeive i Norge, og befolkningens holdninger til skeive blir stadig mer positive. Til tross for dette er skeive personer blant gruppene som oppgir lavest subjektiv livskvalitet i befolkningen, og unge skeive oppgir lavest livskvalitet innad i gruppen. Det finnes per i dag lite oppdatert kunnskap om skeiv ungdom i Norge. Denne studien kartlegger livskvalitet og deltagelse hos skeiv og heterofil ungdom i et større populasjonsbasert datamateriale og ser på sammenhengen mellom deltagelse i fritidsaktiviteter og livskvalitet og resiliens.

Metode: Studien benytter data fra Ung-HUNT4, hvor hovedutvalget består av ungdommer som har besvart spørsmålene om kjønn, alder og seksuell orientering (n=7423). For å se nærmere på utviklingen i seksuell orientering blant ungdommene ble deltagere som besvarte spørsmålet om seksuell orientering i Ung-HUNT4 og Ung-HUNT Covid fulgt (n=1389). Livskvalitet ble målt med kartleggingsinstrumentet Inventory of Life Quality in Children and Adolescents (ILC) og resiliens ble målt med Resilience Scale for Adolescents (READ). Deltagelse i fritidsaktiviteter omhandler sport/idrettsaktiviteter og kreative/kulturelle aktiviteter. I deskriptive analyser beskrives livskvalitet, resiliens og deltagelse i fritidsaktiviteter i ulike grupper av alder, kjønn og seksuell orientering, blant annet med andel i prosent, gjennomsnitt og standardavvik. Multippel lineære regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke sammenhengen mellom deltagelse i fritidsaktiviteter og livskvalitet og resiliens.

Resultater: I utvalget ble 14% av deltagerne klassifisert i kategorien skeiv (homofil/lesbisk, bifil, usikker og annet). Livskvaliteten i utvalget er generelt god, men går ned fra ungdomsskole til videregående skole. Deltagelse i fritidsaktiviteter er høy, uavhengig av seksuell orientering. Deltagelse, i likhet med livskvalitet, går ned med alderen. Skeive jenter deltok oftere i kreative og kulturelle aktiviteter og mindre i lagidrett sammenlignet med resten av utvalget. Deltagelse i lagidrett var assosiert med høyere livskvalitet, uavhengig av seksuell orientering. Det ble derimot ikke funnet en assosiasjon mellom deltagelse i kreative og kulturelle aktiviteter og høyere livskvalitet. På samme måte som med livskvalitet, var også resiliens assosiert med deltagelse i aktiviteter, og i mindre grad med kreative og kulturelle aktiviteter.

Konklusjon: Denne studien har tilført et unikt bidrag i forskning på norske skeive ungdommer, hvor det fremkommer flere likheter mellom skeive og heterofile ungdommer enn forskjeller. For både skeive og heterofile ungdommer skjer det endringer i perioden fra ungdomsskolen til videregående; deltagelse i aktiviteter avtar og skjer på andre arenaer, og livskvaliteten går ned. Dette ser ut til å være en naturlig del av ungdomstiden, men det fortjener økt fokus i folkehelsesammenheng. Det er stort behov for kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold blant barn og unge, samt hvordan dette varierer med etnisitet, funksjonsvariasjoner, sosioøkonomisk status og religion.

Background: In the last 50 years, there have been groundbreaking changes for queers in Norway, and people's attitudes towards queers are becoming increasingly positive. Despite this, queer people are among the groups that report the lowest subjective quality of life in the population, and queer youths report the lowest quality of life within the group. There is currently little up-to-date research about queer youth in Norway. This study maps the quality of life and participation of queer and heterosexual youths in a larger population-based data material, and examines the relationship between participation in leisure activities and quality of life and resilience.

Method: The study uses data from the Young-HUNT4 questionnaire, where the main sample consists of youths who answered the questions about gender, age and sexual orientation (n=7423). To take a closer look at the development in sexual orientation among the youths participants who answered the question about sexual orientation in Young-HUNT4 and Young-HUNT Covid were followed (n=1389). Quality of life was measured with the Inventory of Life Quality in Children and Adolescents (ILC), and resilience was measured with the Resilience Scale for Adolescents (READ). Participation in leisure activities deals with sports activities and creative/cultural activities. Descriptive analyzes describe quality of life, resilience and participation in leisure activities in different groups of age, gender and sexual orientation, including a percentage, average and standard deviation. Multiple linear regression analyzes were used to investigate the relationship between participation in leisure activities and quality of life and resilience.

Results: In the sample, 14% of the participants were classified in the category queer (gay, lesbian, bisexual, uncertain and other). The quality of life in the sample is generally good, but decreases from middle school to high school. Participation in leisure activities is high, regardless of sexual orientation. Participation, like quality of life, decreases with age. Queer girls participate more often in creative/cultural activities and less in team sports compared to the rest of the selection. Participation in team sports is associated with a higher quality of life, regardless of sexual orientation. However, no association was found between participation in creative/cultural activities and higher quality of life. In the same way as with quality of life, resilience was also associated with participation in activities, and to a lesser extent with creative/cultural activities.

Conclusion: This study has made a unique contribution to research on Norwegian queer adolescents, where there are more similarities between queer and heterosexual youth than differences. For both queer and heterosexual youths, there are changes in the period from middle school to high school; participation in activities decreases and takes place in other arenas, and the quality of life decreases. This seems to be a natural part of adolescence, but it deserves increased focus in the context of public health. There is a great need for expertise on gender and sexuality diversity among children and youth, as well as how this varies with ethnicity, disability, socio-economic status and religion.