Barnesamtalen som en del i barneverntjenestens undersøkelsesarbeid

Abstract

Denne bacheloroppgaven baseres på en kvalitativ tilnærming, og tar utgangspunkt i problemstillingen: «Hvilken plass har barnesamtalen i barneverntjenestens undersøkelsesarbeid?». Jobben som barnevernsarbeider innebærer i all hovedsak å sikre barn trygge oppvekstsvilkår gjennom å ivareta og verne om barnet mot omsorgssvikt, vold og overgrep, og de fleste som velger å utdanne seg som barnevernsarbeidere har et ønske om å hjelpe og bidra til at sårbare barn får det bedre. Likevel har mangelfulle prosedyrer i barneverntjenestens undersøkelsesarbeid gjort det vanskelig å gjennomføre, dokumentere og evaluere hvordan barn blir pratet med i barnevernet. I en studie gjort av Berit Skauge (2012) kom det frem at barn i mindre grad ble inkludert i barnevernsprosessen i 2009 enn de ble i 2000, og dette til tross for at barns behov i større grad var mer omtalt i saksdokumentene. Hva kan være årsaken til det? Kan det ha en sammenheng med at vi er blitt flinkere til å høre på barnet, men i mindre grad lytter til barnets eget perspektiv?

I straffeprosessloven kom det i 2015 en ny forskrift og lovendring som blant annet skulle styrke barns rettssikkerhet og medbestemmelse i saker som angår de. Den Dialogiske Samtalemetoden ble utviklet som et resultat av lovendringen, med formål om å blant annet gjøre fagpersoner tryggere og mer kompetente i samtale med barn og unge. Barn lærer å bruke ord og uttrykk før de selv forstår betydningen av det, og viktig informasjon om barnets erfaringer og opplevelser kan gå tapt ved feilaktig bruk av kommunikasjonsstrategier, noe som i barnevernets undersøkelsesarbeid kan medføre store konsekvenser for barnet. Oppgaven tar utgangspunkt i et utviklingspsykologisk perspektiv, og teorier om barnets kognitive og språklige utvikling knyttes opp mot synet som vi har på barn og barndom i samfunnet.

This bachelor thesis has a qualitative approach, based on the research question: “what place does the child interview have in the child welfare service’s investigation work?” The mission of the child welfare worker is to ensure that children grow up under safe conditions, by protecting them from neglect, violence, and abuse. Most people who study child welfare has a genuine desire to help vulnerable children and youth. Nevertheless, inadequate procedures in the child welfare service’s investigation work makes it difficult to document and evaluate how the child interview is implemented in the process. Berit Skauge (2012) revealed in a study that children in the welfare process were less included in 2009 than they were 10 years earlier in 2000, even though the children’s needs were more discussed in the child welfare service’s documents. What might be the reason? Could it have something to do with the fact that we have become better at listening to the child, but not necessarily listening to the child’s own perspective?

In 2015 the children’s legal security and codetermination in cases concerning them were strengthen in a new regulation in the Criminal Procedure Act. As a result of this change The Dialogic Conversation Method was developed, and was among other, to make professionals more confident and competent in encounters with children. Children learn to use words and expressions before they understand the meaning of it, and the consequences of incorrect use of communication strategies with the child may lead to important information getting lost. This thesis is based on a developmental psychological perspective, focusing on the child interview considering childrens linguistic and cognitive abilities, and a sociological perspective of the child in the society.