Personlig kompetanse i det norske barnevernet

Abstract

Det er i dag et gradvis økende fokus på kompetanseheving i det norske barnevernet. Denne oppgaven ser nærmere på kompetansebegrepet i sammenheng med barnevernet. Kompetansebegrepet i sin helhet er et omfattende begrep. Innen sosialt arbeid snakker vi om kompetanse som en trekant, bestående av yrkesspesifikke ferdigheter, teoretisk kunnskap og personlig kompetanse. I denne oppgaven belyses den personlige kompetansen i sammenheng med det norske barnevernet. Hva som inngår i den personlige kompetansen, samt hvordan den kan videreutvikles, og hvor betydningsfull den kan være, er blant det som trekkes frem. Oppgavens hovedhensikt er å problematisere og diskutere hvordan ulike faktorer ved den personlige kompetansen kan påvirke barnevernets praksis. Dette gjøres ved å se nærmere på prinsippet om barnets beste. Oppgaven diskuterer hvordan ulike forskjeller innad i befolkningen påvirker praktiseringen av barnets beste. Det være seg forskjeller iblant annet kultur, holdninger, forforståelse og oppdragelse. Dette danner et grunnlag for hver enkelt barnevernsarbeider sin forståelse av hva som er barnets beste i de beslutningene som tas. Barnevernet preges i stor grad av skjønnsutøvelse. Grunnlaget for å utøve skjønn vil være forskjellig hos hver enkelt person. Dette fordi det bygger på hvem vi er som personer, våre erfaringer, holdninger og verdier, i tillegg til den teoretiske kunnskapen. Er det nok fokus på skjønn og personlig kompetanse i dagens barnevern? Får det nok fokus under utdanningen av fremtidige ansatte? I hvor stor grad er dette med på å påvirke barnevernets praksis? Dette er noen av spørsmålene som reiser seg underveis, og som oppgaven diskuterer nærmere.

Today, there is a gradually increasing focus on competence, and the development of it, in the Norwegian child welfare service. This thesis takes a closer look at the concept of competence in connection with child welfare. The concept of competence in its entirety is a comprehensive concept. Within social work, we talk about competence as a triangle, consisting of profession-specific skills, theoretical knowledge and personal competence. This thesis highlights personal competence in connection with the Norwegian child welfare service. What is included within the term of personal competence, as well as how it can be further developed, and how significant it can be, are among what the thesis highlights. The main purpose of the thesis is to problematize and discuss how various factors in the concept of personal competence can affect the child welfare practice. This is done by looking more closely at the principle of the best interest of the child. The thesis discusses how differences within the population can affect each child welfare worker`s understanding of what is in the child`s best interest. This can be differences such as culture, attitudes, pre-understanding and upbringing among other things, that form a basis for the decisions that are made. The child welfare service is largely characterized by the exercise of discretion. The basis for exercising judgement is different for each individual person. This is because it is based on our experiences, attitudes, values and who we are as people, in addition to theoretical knowledge. Is there enough focus on discretion and personal competence in today`s child welfare? Does it get enough focus in the education of future employees? To what extent does this contribute to influence the practice of child welfare? These are some of the questions that arise along the way, and that will be further discussed.