"En historisk betinget utvikling" - En analyse av den norske presses fremstilling av det tyske nasjonsbyggingsprosjektet 1863-1871

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan den norske presse fremstilte samlingen av det tyske keiserriket på 1860-tallet, med hvordan fremstilte og drøftet norsk presse Tyskland og det tyske nasjonsbyggingsprosjektet under enhetskrigene i perioden 1863 - 1871? som grunnleggende problemstilling. I tidsperioden 1864 – 1871 går Tyskland fra å være en samling spredde stater til å bli én felles nasjonalstat. I 1800-tallets europeiske idéverden var tanken om «nasjonalitetens utvikling» - at nasjoner skulle samle seg i enhetlige nasjonalstater et sentralt element. I lys av denne forståelsen er formålet å danne et bilde av hvordan Tyskland under denne prosessen ble forstått og fremstilt i datidens norske idéverden, og hvordan fremstillingen i avisene kan ha bidratt til å danne et bilde av den tyske nasjon i den avislesende norske offentlighets kollektive bevissthet.

Oppgaven er teoretisk fundert i idéhistorikeren Quentin Skinners metodologiske apparat, hvor idéen om «historisk kontekstualisme» danner grunnlaget for analysen. Skinners metodologi fremstiller kildematerialet – presseartikler – som ytringshandlinger som utrykkes i en spesifikk kontekst. Formålet blir dermed å undersøke hvorfor pressen skildrer Tyskland og dets nasjonsbyggingsprosjekt på måten de gjør i lys av den underliggende historiske idéverdens kontekst. Det valgte kildematerialet er det jeg har beregnet som et representativt utvalg av datidens presse; de sentrale avisene som brukes er det konservative Morgenbladet, det opposisjonelle Aftenbladet, det «intellektuelle» og utdanningspregede ukebladet Illustreret Nyhedsblad, og det satiriske ukebladet Vikingen.

Den empiriske gjennomgangen av materialet er inndelt i tre hovedkapitler. Hvert kapittel tar for seg en av de tre samlingskrigene i kronologisk rekkefølge: den andre slesvigske krig i 1863-64, den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 og den fransk-prøyssiske krig i 1870-71. I disse enkeltkapitlene skildres både fremstillinger spesifikke for den aktuelle krigens kontekst, og tematiske strømninger som endres gjennom tidsperioden. De generelle tendensene gjennom perioden blir dermed drøftet mer inngående i et analysekapittel.

Undersøkelsen konkluderer med at pressens fremstilling av Tyskland og det tyske nasjonsbyggingsprosjektet er mangefasettert og skiftende, og i stor grad begrunnes av den nasjonsbyggende og idébærende norske eliten som fyller avisenes spalter. Fremstillingen er i 1863-64 hovedsakelig positivt rettet mot det tyske folk og dets «nasjonale streben», da de anses som et nært beslektet «broderfolk». Dette perspektivet endrer seg frem til 1870-71; den tyske nasjon bindes i pressens fremstilling til Preussen – som fremstilles som en «rovdrivende» stat Norge er under trussel fra. I det nasjonsstaten er et faktum i 1871 har fremstillingen blitt pessimistisk og negativt karakteriserende; pressen anser ikke nasjonssamlingen som i tråd med den norske presse-idéverdens mening om en «riktig» nasjonal utvikling, og fremstiller Tyskland som en arrogant og aggressiv fiende.

This thesis examines how the Norwegian press depicted the creation of the German empire in the 1860’s, the chosen topic question being how did the Norwegian press depict Germany and the German nation-building project during the period of the wars of German unification 1863 – 1871? In the period between 1864 and 1871 Germany goes from being a series of scattered states to becoming one common nation-state in the heart of Europe. The idea of – and belief in nations as on a “historical path” to centralized nation-states was the fulcrum of the 19th century’s perception of national-historical development. In light of this perception the goal of this thesis is to find out how Germany was perceived and depicted in the Norwegian sphere of ideas in the 1860s, and how this depiction could contribute to the process of the creation of the image of the German nation in the collective imagination of the reading public.

The thesis is founded in the historian Quentin Skinners methodology based on his idea of “historical contextualism”. The methodology perceives the source material as speech acts expressed in a specific context. The goal is then to find oud why the press depicts Germany and its nation-building process the way they do, considering the underlying historical philosophical and intellectual context of the time.

The chosen source material is a collection of newspapers and press-publications I consider a representative selection of the Norwegian press in the 1860s, the most central being the conservative Morgenbladet, the liberal Aftenbladet, the “intellectual” Illustreret Nyhedsblad and the satirical magazine Vikingen.

The empirical examination of the material is divided into three main chapters; each analyzing one of the three “wars of unification”, the first being the second Schleswig war of 1864, the second the austro-prussian war of 1866 and the last being the franco-prussian war of 1870-71. In these single-chapters the thesis discusses particular depictions specific for the context of the war in question, as well as thematic trends that change during the period. These more general trends are later discussed in depth in an analysis-chapter.

The Thesis’ conclusion is that the depiction of Germany and its nation-building project is multifaceted and changing and is in large part based on the conceptions of national-historical development in the nation-building, newspaper-writing Norwegian elite. The depiction is in large part positive towards the German nation and their “national struggle” during 1863-64, as they are seen as a closely related friendly nation governed by hostile authoritarian rulers. This perception changes up to 1870-71, as the nation is more and more connected to Prussia – a state perceived as being a predatory threat to the Norwegian nation. As the German nation-state is formed in 1871, the press depicts the events and the nation in a pessimistic and negative way. The process of German unity did not happen in line with the press’ conception of a “correct” national-historical development, and Germany is depicted as an arrogant and aggressive enemy of the Norwegian nation.