Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAndås, Margrete
dc.contributor.authorHope, Anne Marie
dc.date.accessioned2022-07-02T17:21:35Z
dc.date.available2022-07-02T17:21:35Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:104600762:11543745
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3002428
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractForord Else Hagens (1914-2010) kunstnerskap strakk seg ut over 50 år, med et bredt, vidt repertoar av arbeider i løpet av sin karriere. Hun kan med rette kalles en produktiv og ikke minst allsidig kunstner, innen ulike kunstformer, teknikker, motiver og materialer. Hagen arbeidet med oljemaleri, grafikk, metaller og blandede materialer, og mot slutten av sin karriere malte hun akvarellmalerier. Det er mange sider ved hennes kunstnerskap som kunne vært interessant å belyse. På starten av karrieren markerte hun seg som maler, for så å bli pioner innen materialkunst, med sine monumentale utsmykninger og mindre metallarbeider. I etterkrigstidens kunstliv vokste et behov for nyskapning. Dette åpnet opp for både kunstneres utforskning av materialer som metall, glass, stein og tre, og bruk av nye arenaer for kunst. En ny generasjon ambisiøse kunstnere viste at stoffer og former som tidligere hadde vært utelatt fra det arkaiske kunstbegrepet, kunne være fullverdige midler for deres kreative visjoner. Det skarpe skillet mellom kunstartene så ut til å gå i oppløsning – muligens fordi stoffene muliggjorde nye muligheter og det tradisjonelle, hierarkiske kunstsynet var i endring. Flere kunstnere begynte å lage monumentale verk i metaller, glass og tekstil, som var ment å komplimentere offentlige bygningers arkitektur, og være tilgjengelige for allmennheten, på arbeidsplasser, biblioteker, og skoler. Det var i denne historiske konteksten begynte Else Hagen å jobbe med forskjellige typer metaller og materialer fra siste halvdel av 50-tallet til slutten av karrieren. Hun ble den første kvinnelige kunstner i Norge til å skape monumentale bilder, og ble omtalt som «norsk monumentalkunsts grand dame». Også innen romutsmykning ble Hagen første kvinnelige maler som fikk utsmykningsoppdrag. Å håndtere de nødvendige redskapene for å kunne forme metall og stein, lærte hun seg selv – på tross av at hun hadde håndverkere tilgjengelig. Hagen var med på utformingen av verkene sine hele veien, fra konseptualisering til selve utførelsen. I tillegg til monumentale veggbilder og utsmykningsverk, produserte Hagen bilder og kunstobjekter i kobber, emalje, glass, tre og messing. Metallbildet Rød Flod fra 1971 er et eksempel på disse. Dets motiv er abstrakt, og reflekterer et samspill mellom farger, former, rom og dybde. Det er interessant at Hagen som var en erfaren kunstner, utforsket og åpnet seg for andre strømninger relativt sent i sitt kunstnerskap. I den forbindelse vil jeg undersøke hva Rød Flod representerer i Else Hagens kunstnerskap, og hvilke impulser og strømninger som kan ha vært med på å forme hennes arbeid, med særlig fokus på materialkunst og nonfigurasjon.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleElse Hagens Rød Flod i kunsthistorisk kontekst
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel