dc.description.abstract | Sammendrag
Hensikten med denne oppgaven var å se på hvordan man kan videreforedle hydrolysatet av
fiskerestråstoff på en måte som øker kvaliteten og kommersiell verdi. I tillegg vil denne
oppgaven besvare problemer når det gjelder effektiv og bærekraftig bruk av marine ressurser i
produksjon og konsum.
Oppgaven tok for seg forbehandling og avvanningsmetoder for enzymatisk hydrolyserte
torskehoder. Sluttproduktet til hydrolysatet skulle være et proteinpulver som fungerer som en
funksjonell ingrediens. Det ble gjennomført seks ulike prosesser innen separering,
oppkonsentrering og tørking på hydrolysatprøvene, i tillegg til analyser for å bestemme ulike
kvalitetsparametere.
Separering via sedimentering og mikrofiltrering ble gjennomført for å fjerne uønskede partikler.
Tørkingen ble mer tidseffektiv ved at hydrolysatløsningen ble oppkonsentrert.
Oppkonsentreringsmetodene her inkluderte nanofiltrering og inndamping. Tørkemetodene vi
undersøkte var frysetørking og spraytørking. Analyser ble gjort for hvert steg. Rått hydrolysat
ble karakterisert med hensyn på tørrstoff, saltkonsentrasjon, vannaktivitet, farge og viskositet.
Hydrolysat som ble separert og/eller oppkonsentrert ble karakterisert med hensyn på de samme
parametre for å bestemme hvordan det ble påvirket av prosessen. Aminosyresammensetning,
tørrstoffmengde, vannaktivitet, protein- og saltmengde samt farge ble målt i tørkede prøver.
Ønskede kvaliteter i produktet var lys farge, lang holdbarhet, høyest mulig proteininnhold og
minst mulig salt, mest mulig essensielle aminosyrer, samt lav viskositet under hele prosessen.
I tillegg skulle prosesseringen ha et lavt strømforbruk.
Resultatene viste at fargen var best i topplag som ble spraytørket eller rått hydrolysat som ble
nanofiltrert. Sammensetningen av protein, salt og andre stoffer ble kun bedre med
nanofiltrering. Aminosyresammensetningen ble lite endret av de ulike prosesseringsmetodene.
Det ble målt litt færre essensielle aminosyrer i den vannløselige delen. Viskositet var lavest i
topplag og ble gradvis høyere i nanofiltrat, rått hydrolysat, og bunnlag. I tillegg observerte vi
at viskositet ble lavest med lav tørrstoffkonsentrasjon, høy temperatur og høyt saltinnhold.
Ut fra de valgte kvalitetskriteriene var de beste resultatene oppnådd med en trestegprosess
bestående av mikrofiltrering, oppkonsentrert med nanofiltrering, og til slutt frysetørking. Disse
gav bes med tanke på farge, protein- og saltsammensetning. Ut fra resultatene for de enkelte
prosesstrinnene ville trolig den optimale prosessen være sedimentering, nanofiltrering av
topplaget og til slutt spraytørking. Dette forsøkt ble imidlertid ikke utført på grunn av dårlig tid. | |