Øke utnyttelsesgraden av fiskerestråstoff

Abstract

Sammendrag Hensikten med denne oppgaven var å se på hvordan man kan videreforedle hydrolysatet av fiskerestråstoff på en måte som øker kvaliteten og kommersiell verdi. I tillegg vil denne oppgaven besvare problemer når det gjelder effektiv og bærekraftig bruk av marine ressurser i produksjon og konsum. Oppgaven tok for seg forbehandling og avvanningsmetoder for enzymatisk hydrolyserte torskehoder. Sluttproduktet til hydrolysatet skulle være et proteinpulver som fungerer som en funksjonell ingrediens. Det ble gjennomført seks ulike prosesser innen separering, oppkonsentrering og tørking på hydrolysatprøvene, i tillegg til analyser for å bestemme ulike kvalitetsparametere. Separering via sedimentering og mikrofiltrering ble gjennomført for å fjerne uønskede partikler. Tørkingen ble mer tidseffektiv ved at hydrolysatløsningen ble oppkonsentrert. Oppkonsentreringsmetodene her inkluderte nanofiltrering og inndamping. Tørkemetodene vi undersøkte var frysetørking og spraytørking. Analyser ble gjort for hvert steg. Rått hydrolysat ble karakterisert med hensyn på tørrstoff, saltkonsentrasjon, vannaktivitet, farge og viskositet. Hydrolysat som ble separert og/eller oppkonsentrert ble karakterisert med hensyn på de samme parametre for å bestemme hvordan det ble påvirket av prosessen. Aminosyresammensetning, tørrstoffmengde, vannaktivitet, protein- og saltmengde samt farge ble målt i tørkede prøver. Ønskede kvaliteter i produktet var lys farge, lang holdbarhet, høyest mulig proteininnhold og minst mulig salt, mest mulig essensielle aminosyrer, samt lav viskositet under hele prosessen. I tillegg skulle prosesseringen ha et lavt strømforbruk. Resultatene viste at fargen var best i topplag som ble spraytørket eller rått hydrolysat som ble nanofiltrert. Sammensetningen av protein, salt og andre stoffer ble kun bedre med nanofiltrering. Aminosyresammensetningen ble lite endret av de ulike prosesseringsmetodene. Det ble målt litt færre essensielle aminosyrer i den vannløselige delen. Viskositet var lavest i topplag og ble gradvis høyere i nanofiltrat, rått hydrolysat, og bunnlag. I tillegg observerte vi at viskositet ble lavest med lav tørrstoffkonsentrasjon, høy temperatur og høyt saltinnhold. Ut fra de valgte kvalitetskriteriene var de beste resultatene oppnådd med en trestegprosess bestående av mikrofiltrering, oppkonsentrert med nanofiltrering, og til slutt frysetørking. Disse gav bes med tanke på farge, protein- og saltsammensetning. Ut fra resultatene for de enkelte prosesstrinnene ville trolig den optimale prosessen være sedimentering, nanofiltrering av topplaget og til slutt spraytørking. Dette forsøkt ble imidlertid ikke utført på grunn av dårlig tid.