Stalingrad - Et vendepunkt for NS-regimet i Norge

Abstract

Nederlaget ved Stalingrad medførte store konsekvenser for NS-regimet. Det tyske okkupasjonsstyrets håndtering av NS ble mer krevende og bar preg av større uforutsigbarhet. Det norske NS-regjeringen fikk etter kapitulasjonen større krav til å bidra til den tyske krigsinnsatsen både når det gjaldt arbeid for okkupantene og rekruttere flere soldater til den tyske forsvarsmakten. Det medførte at presset på og kravene til både regjeringen og den norske statsforvaltningen økte etter nederlaget ved Stalingrad. Svakhetene både i ledelsesstrukturen og selve ledelsen av NS kom tydeligere fram med flere vanskelige saker til behandling enn før nederlaget. Dette gjaldt fra toppen av regjeringen og nedover i den offentlige forvaltningen. Det ble også mer synlig at kompetansen og lojaliteten innad i NS etter Stalingradkapitulasjonen gradvis ble forringet. Etter kapitulasjonen ble det tydelig at NS kjempet en eksistensiell kamp hvor mer drastiske virkemidler ble tatt i bruk for å prøve å unngå et fullstendig nederlag. På grunn av den pressede situasjonen la NS større vekt på å bruke pressen til å øke rekrutteringen av nordmenn til tysk tjeneste. Dette ble utført med større innslag av demonisering av motstanderen og trusler om sanksjoner for de som ikke adlød. Den norske befolkningens økte uvilje og motstand mot NS-regimet bidro til å hindre at dette skjedde. Befolkningen opptrådte mindre samarbeidsvillig og begynte å unndra seg okkupantenes pålegg i økende grad. En medvirkende årsak til dette er at det tyske okkupasjonsstyret benytter seg av det norske NS-regimet til å få gjennomført flere upopulære tiltak, som NS ble oppfattet som ansvarlig for.

The defeat at Stalingrad had major consequences for the NS regime. The German occupation board's handling of the NS became more demanding and bore the hallmarks of greater unpredictability. After the capitulation, the Norwegian NS government was given greater requirements to contribute to the German war effort both in terms of work for the occupiers and to recruit more soldiers to the German defense power. This meant that the pressure and demands on both the government and the Norwegian central government increased after the defeat at Stalingrad. However, the weaknesses in both the management structure and the management of the NS became clearer with more difficult issues to deal with than before the defeat. This applied from the top of the government downwards throughout the public administration. It also became more apparent that the competence and loyalty within the NS after the Stalingrad surrender gradually deteriorated. After the surrender, it became apparent that the NS fought an existential battle in which more drastic measures were adopted to try to avoid a complete defeat. Due to the pressured situation, NS placed greater emphasis on using the press to increase the recruitment of Norwegians to German service. This was carried out with greater elements of demonization of the opponent and threats of sanctions for those who disobeyed. The Norwegian population's increased reluctance and opposition to the NS regime helped prevent this from happening. The population behaved less cooperatively and began to evade the orders of occupiers increasingly. A contributing factor is that the German occupation board is using the Norwegian NS regime to implement several unpopular measures, for which the NS was perceived as responsible.