Effekten av 7 ukers utholdenhetstrening og tidsbegrenset spising på VO2peak En understudie av Before the Beginning

Abstract

Bakgrunn: Overvekt og fedme gir økt risiko for svangerskapsdiabetes og kan være uheldig for svangerskapsutfall. For å forebygge og behandle slike komplikasjoner er livsstilsendring anbefalt. Maksimalt oksygenopptak (VO2max) er et godt mål på en persons kondisjon og en god VO2max kan bidra til å forebygge sykdom. Høyintensitetstrening kan effektivt bidra til å øke VO2max. Personal Activity Intelligence (PAI) er et aktivitetsmål som gir poeng ut fra endringer puls. PAI er enkelt å bruke og ≥ 100 PAI per uke er nok til å forebygge sykdom og død. Hovedmålet med denne studien var å undersøke effekten av 7 ukers utholdenhetstrening og tidsbegrenset spising på endring i peak oksygenopptak (VO2peak), hos kvinner med økt risiko for svangerskapsdiabetes, som planlegger svangerskap. Sekundær målsetning var å undersøke om det var noen sammenheng mellom gjennomsnittlig antall PAI-poeng og endring i VO2peak hos deltakerne i intervensjonsgruppen i denne perioden.

Metode: Dette er en understudie av den pågående studien Before the Beginning (BTB). BTB er en randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av en kostholds- og treningsintervensjon, før og under svangerskap, på blodsukkerregulering i svangerskapet. Kvinner (18 - 39 år) med økt risiko for svangerskapsdiabetes blir randomisert til enten en intervensjons- eller kontrollgruppe (1:1). Intervensjonsgruppen skal opprettholde ≥ 100 PAI-poeng per rullerende 7 dager, samt spise innenfor et vindu på 8 - 10 timer per dag, 5 dager i uka. Kontrollgruppen blir bedt om å leve som normalt. VO2peak blir målt før randomisering i uke 0, og igjen etter 8 uker. PAI blir målt kontinuerlig med aktivitetsklokker for deltakere i intervensjonsgruppen. I denne understudien inngikk deltakere som ble inkludert i BTB-studien fram til 1. mars 2022. Jeg brukte lineær blandet modell for å undersøke om det var noen endring i VO2peak i intervensjonsgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen. Analysene ble gjort med prinsippet om behandlingsintensjon. For å analysere assosiasjonen mellom PAI og endring i VO2peak i intervensjonsgruppen brukte jeg enkel lineær regresjon.

Resultat: Totalt 102 deltakere fra BTB-studien ble inkludert i denne understudien: 52 deltakere i intervensjonsgruppen og 50 i kontrollgruppen. Intervensjons- og kontrollgruppen hadde en gjennomsnittlig VO2peak på henholdsvis 37.2 (± 6.2) og 35.4 (± 5.8) ml/kg/min ved inklusjon. Etter 8 uker var gjennomsnittlig VO2peak 39.2 (± 4.9) og 36.7 (± 5.7) ml/kg/min i henholdsvis intervensjons- og kontrollgruppen. Det var en signifikant endring i VO2peak i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen (estimert effekt: 1.28 ml/kg/min, p = 0.037 (95% Konfidensintervall (KI) 0.08 - 2.48)). For assosiasjonen mellom PAI og endring i VO2peak fant jeg at ustandardisert regresjonskoeffisient (b) = -0.002, standardfeilb = 0.008 og standardisert koeffisient (𝛽) = -0.41 (p = 0.801 (95% KI -0.018 – 0.014)). Dermed fant jeg ingen statistisk signifikant assosiasjon mellom gjennomsnittlig PAI-poeng og endring i VO2peak.

Konklusjon: Det var en statistisk signifikant endring i VO2peak i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Sammenlignet med tidligere studier var det en liten økning, noe som muligens kan forklares med at deltakerne ikke har trent med høy nok intensitet og/eller har trent for lite. Det var ingen assosiasjon mellom gjennomsnittlig antall PAI-poeng og endring i VO2peak. Fremtidige studier bør undersøke ulike metoder for å øke etterlevelse av treningsintervensjoner.

Registreringsnummer: ClinicalTrials.gov (NCT04585581).

Background: Individuals with obesity has a higher risk of developing gestational diabetes mellitus (GDM) and being obese can lead to adverse pregnancy outcomes. A change in lifestyle is recommended to treat and prevent these complications. Maximal oxygen uptake (VO2max) is a good way to measure the cardiorespiratory fitness of an individual, and a high VO2max can contribute to prevent illness. High intensity interval training is an efficient tool for increasing VO2max. Personal Activity Intelligence (PAI), is an activity metric who translates heart rate into activity points. PAI is easy to use and ≥ 100 PAI per week can prevent disease and death. The aim of this study was to examine the effect of 7 weeks of endurance training and time restricted eating, on peak oxygen uptake (VO2peak) in women with an increased risk of GDM, who is planning pregnancy. The secondary aim was to examine whether there was an association between average PAI-points and VO2peak among participants in the intervention group in this period of time.

Methods: This is a sub study of the ongoing study, Before the beginning (BTB). BTB is a randomized controlled trial who examine the effect of an exercise-diet intervention, before and during pregnancy, on maternal glucose tolerance in pregnancy. Women (age 18 – 39) with an increased risk of GDM, is randomized to either an intervention- or standard care control group (1:1). The intervention group is told to earn ≥ 100 PAI per rolling 7 days and to eat within a window of 8 – 10 hours per day, 5 days a week. VO2peak is measured at baseline before randomization (week 0) and again after 8 weeks. PAI is continuously measured with smart watches in participants in the intervention group. Participants included in the BTB-study up until 1. March 2022 was included in this sub study. I used linear mixed models to examine whether there was a change in VO2peak in the intervention group, compared to the control group. The analyses were done with the intention to treat principle. I used simple linear regression to analyze the association between PAI and change I VO2peak in the intervention group.

Results: In total 102 participants from the BTB-study were included in this sub study: 52 participants in the intervention group and 50 in the control group. The intervention- and control group had an average VO2peak at respectively 37.2 (± 6.2) and 35.4 (± 5.8) ml/kg/min at baseline. After 8 weeks average VO2peak was respectively 39.2 (± 4.9) and 36.7 (± 5.7) ml/kg/min in the intervention- and control group. There was a significant increase in VO2peak in the intervention group compared to the control group (estimated effect: 1.28 ml/kg/min, p = 0.037 (95% Confidence interval (CI) 0.08 - 2.48)). For the regression analysis for the association between PAI and change in VO2peak I found that the unstandardized coefficient (b) = -0.002, standard errorb = 0.008 and the standardized coefficient (𝛽) = –0.041 (p = 0.801, (95% CI -0.018 – 0.014)). Thus, I found no statistically significant association between average PAI-score and change in VO2peak.

Conclusion: There was a statistically significant change in VO2peak in the intervention group compared to the control group. Compared to earlier studies, the increase was quite small. A possible explanation for this small increase can be that the participants did not exercise with a high enough intensity and/or did not exercise enough. There was no association between average PAI-score and change in VO2peak. Future studies should investigate alternative methods to increase adherence to exercise interventions.

Trial registration: ClinicalTrials.gov (NCT04585581).