Acute Effects of Different Types of Resistance Training on Cardiometabolic Health

Abstract

Bakgrunn: Til tross for at styrketrening er anerkjent som en effektiv strategi for å forebygge overvekt og kardiometabolsk sykdom, har vi fortsatt langt mer kunnskap om effekten av kondisjonstrening enn styrketrening på helsemessige utfall. To nylige systematisk oversikter konkluderte med at det er begrenset evidens på hvilken type styrketrening som er mest optimal for glykemisk kontroll, og fremhevet behovet for å sammenligne styrketreningsprogrammer som er ulike i nøkkelkomponenter som intensitet, volum og hvileintervaller. Hensikt: Å sammenligne de akutte glykemiske responsene til to ulike styrketreningsprogrammer med forskjellig grad av mekanisk drag og metabolsk stress. Materiale og metode: En randomisert crossoverstudie på 28 deltakere (12 menn og 16 kvinner) med abdominal fedme og fortrinnsvis med en eller flere faktorer for metabolsk syndrom. Deltakerne gjennomførte en styrketreningsøkt med moderat antall repetisjoner (MRT) og en økt med høyt antall repetisjoner (HRT). Glykemisk kontroll ble målt ved hjelp av en kontinuerlig glukosemåler, hjertefrekvens ble målt med en Polar pulssensor, og blodlaktat ble analysert ved bruk av Biosen C-line laktatanalysator. Resultater: Gjennomsnittlig 24-timers glukosekonsentrasjon og areal under glukosekurven etter trening mellom de to styrketreningsprogrammene var ikke signifikant forskjellig (henholdsvis p=0,223 og p=0,239). Det ble heller ikke funnet noen forskjell innenfor de to treningsøktene mellom 24-timers glukosekonsentrasjon før og etter trening (p=0,103 og p=0,507 for henholdsvis MRT og HRT). Imidlertid var gjennomsnittlig og maksimal hjertefrekvens og blodlaktat-verdier signifikant høyere i HRT-økten sammenlignet med MRT (henholdsvis p=0,001, p=0,005 og p=0,024). Konklusjon: Resultatene viser ingen forskjeller i gjennomsnittlig 24-timers glukosekonsentrasjon og AUC etter trening mellom MRT og HRT, og det ble heller ikke funnet noen forskjeller i glukosekonsentrasjon før og etter trening innenfor hver treningsøkt. Til tross for dette skilte de to styrketreningsøktene seg signifikant fra hverandre i forhold til hjertefrekvens og blodlaktat-verdier. Flere intervensjoner behøves.

Background: Despite that resistance training (RT) is acknowledged as an effective strategy to prevent obesity and cardiometabolic disease, we still have far more knowledge about the effects of aerobic training (AT) than of RT for health outcomes. Two recent reviews concluded that there are limited evidence suggesting what kind of RT would be optimal for glycaemic control and highlighted the need to compare RT programs that differ in key components such as intensity, volume, and rest intervals. Aim: To compare the acute glycaemic responses to two different RT programs with different degrees of mechanical tension and metabolic stress. Material and methods: A randomized cross-over trial on 28 participants (12 males and 16 females) with central obesity and preferably with one or more factors for metabolic syndrome (MetS). The participants went through a moderate repetition session (MRT) and a high repetition session (HRT). Glycaemic control was measured using a continuous glucose monitoring sensor (CGM), heart rate (HR) was measured using a Polar HR monitor, and blood lactate (La-) was analysed using Biosen C-line lactate analyser. Results: Mean 24-hour glucose concentration and area under the glucose curve (AUC) post-exercise between the two training protocols did not differ significantly (p=0,223 and p=0,239 respectively). Also, no difference was found within the two training sessions between 24-hour glucose concentration pre- and post-exercise (p=0,103 and p=0,507 for MRT and HRT respectively). However, mean and maximum HR and La- levels were significantly higher in the HRT-session compared with MRT (p=0,001, p=0,005 and p=0,024 respectively). Conclusion: The results demonstrate no differences in mean 24-hour glucose concentration and AUC post-exercise between MRT and HRT, nor any differences were found in glucose concentration pre- and post-exercise within each training session. Despite this, the two training protocols differed significantly in terms of HR measurements and La- concentrations. More interventions are warranted.