Religiøsitet i Senmiddelalderens Norge

Abstract

Denne oppgaven undersøker spørsmålet om nordmenns religiøsitet i senmiddelalderens Norge i perioden mellom 1400 og 1537, året som reformasjonen kom til Norge ovenfra. Kort forklart refererer 'religiøsitet' her til hvor og om nordmenn var religiøse i perioden. Debatten mellom Edvard Bull den eldre og Fredrik Paasche har en viktig del i denne oppgaven da det er de to mennene som started debatten på tidlig 1900-tallet, som har fortsett frem til i dag. Fokuset på denne forskningen om folks religiøsitet har vært i høymiddelalderen, til tross for at det ekte potensialet ligger i senmiddelalderen på grunn av at det er så mange flere kilder tilgjengelig.

Etter å diskutere debatten mellom Bull og Paasche, og de viktigste innleggene til temaet gjort i etterkant, bygger oppgaven grunnmuren til primærkildene ved å grundig beskrive hva som var forventingene geistligheten hadde til befolkningen, hovedsakelig i form av synder. Dette legger mye vekt på ordet 'forventninger' og viser oss meningen bak det. På den måten forstår vi bedre når vi finner hendelser hvor forventningene ikke ble møtt. Denne delen av oppgaven hvor jeg analyserer primærkildene, ser jeg på Aslak Bolts Jordebok i en hvoedsakelig kvantitativ metode for å se på botsavlat. Deretter ser jeg på tre ulike brev skrevet av geistlige i perioden som diskuterer ulike interessante hendelser.

Denne oppgaven er dypt påvirket av det fakta av at det har blitt gjort for lite forskning om nordmenns religiøsitet i perioden før reformasjonen. Til tross for at det har blitt gjort lite forskning i perioden betyr ikke at feltet ikke har potensial. Faktisk er det potensial til å gjøre mye god forskning om senmiddelalderen som jeg har jobbet med, enn om høymiddelalderen, fordi det er flere kilder som er tilgjengelig i senmiddelalderen enn i høymiddelalderen. Samtidig har det fakta at det har blitt gjort så lite forskning på dette område fra før, gjort det mer utfordrende å jobbe med dette. Dette er et gjennomgående tema i masteroppgaven og det er det som har også i stor grad formet hvordan oppgaven ser ut: Det var nødvendig å vektlegge debatten og det var nødvendig å forsøke å inkludere så mange primærkilder som mulig uten å ofre for mye av analysen og uten å gjøre den overfladisk.

The Object of this thesis is to research the question of Norwegian Religiosity in the late Middle Ages between 1400 and 1537, the year that the reformation came to Norway by royal decree. What is meant in this text by the term ‘religiosity’ is simply the question of how and if Norwegians were religious in this period. The Debate between Edvard Bull the older and Fredrik Paasche has a vital part in this thesis as these are the two men who started this debate in the early 20th century and has been going on until recently. Although the focus of this debate has been the high middle ages rather than the late middle ages, the real potential lies in the late middle ages because of the amount of sources available to the historian who chooses to research this topic.

After discussing the debate and contributions done to the question of religiosity after Bull and Paasche, this thesis builds the groundwork to the primary sources by thoroughly explaining what the expectations the clergy had to the general population, generally in regards to sin. This put a lot of weight on to the term ‘expectations’ used a lot in the fourth chapter and shows us the meaning behind it. That way we truly understand when we see quite clearly that expectations were in many cases not met. This part of the analysis looks Aslak Bolts Jordebok at a quantitative level to discuss indulgences, and three different letters written by the clergy in the period.

This thesis is deeply impacted by the fact that there have been done little research in regards to Norwegian religiosity, in both ages mentioned above, but especially the late middle ages until the Norwegian reformation. However, that does not mean that there is not potential here, in fact there is a lot more potential to do good research in this period than in the high middle ages that came before. However, it also makes it more difficult, at least in this stage of research in the field, and this is a lasting theme in my thesis; lack of research done before and few primary sources, but more primary sources than in the high middle ages. This impacted my thesis heavily and made it necessary to emphasise the debate and include as many primary sources as I could without it sacrificing the depth of the analysis.