Svett deg ut av avhengighet! - Betydningen av fysisk aktivitet for rusmiddelavhengige i en recoveryprosess

Abstract

Rusmiddelavhengighet er et komplekst og omfattende problem som rommer flere ulike dimensjoner. De som lider av alvorlig, langvarig rusmiddelavhengighet står ofte overfor store psykiske, fysiske og sosiale belastninger. Rusmiddelavhengige har ofte samtidig eksisterende psykiske lidelser og somatiske sykdommer, og har ofte en generelt dårlig psykisk og fysisk helsetilstand. Ofte har man brent mange broer til familie, venner og arbeidslivet. Man står i randsonene av samfunnet. De blir møtt med stigma, skam og fordommer. Deres sosiale nettverk er hovedsakelig preget av en ruskultur hvor avvikende normer og atferd «lønner seg». De står ofte uten arbeid og meningsfull aktivitet i hverdagen. De fyller døgnet og fritiden med å skaffe seg nok penger til å kjøpe seg rusmidler, bruke dem og deretter komme seg ned fra bruken. Og de engasjerer seg hovedsakelig i et rusmiljø bestående av andre rusmiddelavhengige og ruskontakter.

Mange trenger ofte flere runder i behandling i prosessen med å oppnå rusfrihet. I behandling og i recovery er risikoen for tilbakefall svært høy. Fysisk aktivitet har vist seg å være nyttig i rusbehandling. Det kan lindre russug og kan potensielt virke forebyggende mot tilbakefall, samt bedre den fysiske og psykiske helsen. Fysisk aktivitet i fellesskap med andre kan også gi tilgang til ny sosial arena hvor man kan opparbeide et nytt og rusfritt nettverk. Denne oppgaven beskriver ulike dimensjonene av rusmiddelavhengighet og hvilke utfordringer alvorlige rusmiddelavhengige ofte har. Videre diskuterer oppgaven hvilken betydning fysisk aktivitet kan ha på alvorlig rusmiddelavhengige i en recoveryprosess. Hvordan fysisk aktivitet kan påvirke rusmiddelavhengiges situasjon. Og hvordan det kan bidra i recovery med tanke på å bedre fysisk og psykisk helse, forebygge tilbakefall, oppnå rusfrihet og vedlikeholde denne. Oppgaven tar også stilling til negative virkninger av fysisk aktivitet.

Substance use disorder (SUD) is a complex and comprehensive matter that encompasses several dimensions. Those who suffer from long-term SUD often face great psychological, physiological and sociological challenges. They often have coexisting mental health disorders and/or somatic diseases in addition to their SUD. As a result of a long-term drug abuse, many bridges have been burned regarding friends and family. They are excluded from society and face stigma, shame and prejudice. Their social ties and network mostly consist of other people with SUDs and contacts within the drug environment. Where deviant and criminal norms and behavior “pays off”. People with SUDs often lack meaningful activities and work in their everyday life. They fill their days with gathering enough money to buy drugs, use them and then come down from the intoxicated state. Most of their spare time is spent in the company of others within the drug environment.

In many cases, several rounds of treatment are needed to get clean. The risk of relapse always remains a risk factor but is especially high when in treatment and recovery. Physical activity has been shown to be useful in SUD-treatment and recovery. It can decrease cravings and potentially prevent relapse, as well as improve physical and mental health. Physical activity can also provide access to a new social arena, which can help build new relationships and social networks. This thesis describes the different challenges and dimensions, as a result of SUD. Furthermore, it discusses the impact and significance of physical activity and how it can affect people with SUD in their recovery process. In addition to how it can contribute to recovery in consideration to improving their general health, preventing relapse, achieve and maintain soberness. Negative effects of physical activity are also discussed.