Barnevernets arbeid med slektsfosterhjem

Abstract

Temaet som ønskes å belyse i denne bacheloroppgaven er barnevernets bruk av slekts-fosterhjem, med følgende problemstilling: Er plassering i slektsfosterhjem barnets beste eller oppfyller det hovedsakelig barnevernets verdi om å opprettholde biologiske bånd?

Slektsfosterhjem blir av barnevernet ansett som det beste alternativet for barn og unge som skal flytte i fosterhjem. Barnevernsreformen legger større vekt på at barnevernet fortrinnsvis skal søke fosterhjem i barnets slekt og nettverk. Forskning viser at barn som vokser opp i slekts-fosterhjem har mindre fysiske og psykiske plager enn barn i andre typer fosterhjem. Samtidig kan et ensidig positivt syn på slektsfosterhjem ha negative konsekvenser. Slektsfosterhjem får mindre støtte og oppfølging fra barneverntjenesten, selv om de ikke har mindre utfordringer enn ordinære fosterhjem. Oppgaven avgrenses til å omhandle besteforeldre som fosterhjem, og ser på biologisk prinsipp, tilknytningsteori og risiko- og beskyttelsesfaktorer for å belyse temaet. Metoden i oppgaven er litteraturstudie, og det er brukt relevant teori og forskning for å presentere flere aspekter ved problemstillingen.

The topic I want to highlight in my bachelor thesis is the child welfare service’s use of kinship foster home, with the following issue: Are kinship foster home placements in the children’s best interest or do they mainly meet child welfare services’ value of maintaining biological ties?

Child welfare services consider kinship foster homes as the best alternative for children who are moving into foster home. The Child Welfare Reform places greater emphasis on child wel-fare service preferably seeking foster homes in the child’s family or other close relations. Research show that children who grow up in kinship foster homes have less physical and psy-chological ailments than children living in other types of foster homes. Having said that, a one-sided positive view of kinship foster homes have negative consequences. Kinship foster homes receive less support and guidance from child welfare service, even though they face similar challenges than regular foster homes. The thesis limits to discuss the use of grandparent as foster parents, and will look at child welfare service biological principle, attachment theory as well as risk- and protection factors to analyze the topic. The method used in the thesis is lite-rature study, and relevant theory and research will be used to present several aspects of the problem.