Samarbeid mellom biologiske foreldre og fosterforeldre til barnets beste

Abstract

Den norske barnevernspraksisen er under endring som følge av pågående lovendringer, ny barnevernreform og EMD-dommene i Strasbourg. Endringene fører blant annet til økende krav til samvær og fokus på tilbakeføring i fosterhjemssaker. På bakgrunn at dette anses et godt samarbeid mellom foreldre og fosterforeldre å være viktig for å få til gode samvær og for å kunne opprettholde familiebåndet. Bacheloroppgaven bygger derfor på følgende problemstilling:

«Hva må til for å oppnå et godt samarbeid mellom biologiske foreldre og fosterforeldre ved en fosterhjemsplassering, og hva kan gjøre samarbeidet utfordrende?»

Med denne problemsstillingen som utgangspunkt har jeg med metoden litteraturstudie, drøftet hvordan et systemteoretisk perspektiv kan være hensiktsmessig i samarbeidet mellom foreldre og fosterforeldre, samt hvordan relasjonen mellom dem bør være for et best mulig samarbeid. Hva som er et godt samarbeid må ses i sammenheng med barnets beste, slik at barnets utvikling på best mulig måte kan ivaretas. Utøvelsen av et godt samarbeid kan være enkelt i teorien, men ikke like lett i praksis. Derfor har jeg drøftet hvordan fosterforeldrenes sammensatte rolle, og foreldrenes forutsetninger for samarbeid kan påvirke samarbeidet på en negativ måte. I lys av problemene som kan oppstå har jeg til slutt drøftet hva barneverntjenesten kan gjøre for å tilrettelegge for et godt samarbeid.

The Norwegian child welfare practice is changing as a result of ongoing legislative changes, a new child welfare reform and the European Court of Human Rights rulings in Strasbourg. The changes lead, among other things, to increasing demands for visitation and a focus on reunification in foster care cases. Based on this, a good collaboration between parents an foster parents is considered important in order achieve good visitation and to be able to maintain the family relationship. The bachelor thesis is therefore based on the following issue:

«What does it take to achieve good collaboration between biological parents and foster parents in a foster home placement, and what can make the collaboration challenging?»

With this problem as a starting point, I have with the method literature study, discussed how a systems theory perspective may be appropriate in the cooperation between parents and foster parents, and how the relationship between them should be for the best possible cooperation. Good cooperation must be seen in the context of the child’s best interest, so that the child´s development can be taken care of in the best possible way. Practicing good cooperation can be simple in theory, but not as easy in practice. Therefore, I have discussed how the foster parents´ complex role, and the parents´ preconditions for cooperation in a negative way. In light of the problems that may arise, I have finally discussed what the child welfare service can do to facilitate a good collaboration.