| dc.description.abstract | Hensikt: Tidligere studier har varierende resultater for sammenhengen mellom psykiske helseplager og vektstatus fra ung til voksen, og henholdsvis sammenhengen mellom vektstatus som ung og mulig psykiske helseplager som voksen. Hensikten med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom økt vekt som ungdom og psykiske helseplager som voksen, samt sammenhengen mellom psykiske helseplager som ungdom og vekt som voksen.
Materiale og metode: For å undersøke sammenhengen benyttes data fra deltakere som har deltatt i Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT), Ung-HUNT1 /Ung-HUNT3 (13-19år) og videre i HUNT3/HUNT4 (19-32år). Det blir undersøkt sammenheng fra Ung-HUNT1 til HUNT3 og Ung-HUNT3 til HUNT4. I tillegg til enkeltvis, ble datasettene også slått sammen (Ung-HUNT1/Ung-HUNT3 og HUNT3/HUNT4) for å øke den statistiske styrken. Det har blitt kartlagt psykiske helseplager med spørreskjema (SCL-5 i Ung-HUNT og HADS i HUNT) og for KMI har høyde og vekt blitt målt av helsepersonell. I analysene justeres det for alder og kjønn, samt ko-variablene sosioøkonomisk status, fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønnsaker. For å se forekomst og fordeling av overvekt/fedme og psykiske helseplager ble det gjennomført deskriptive analyser og i hoved analysene ble det benyttet logistisk og lineær regresjonsanalyse. Det ble gjennomført analyser for Ung-HUNT1 og Ung-HUNT3 for å se på sammenhengen mellom vekt og psykiske helseplager i tverrsnittene. Det ble testet for kjønnsinteraksjoner for å sjekke om sammenhengene var forskjellig for gutter og jenter.
Resultater: Justert for kjønn, alder og psykiske helseplager som ungdom ble det funnet statistisk signifikant sammenheng mellom økt KMI som ungdom og milde symptomer på depresjon som voksen fra Ung-HUNT3 til HUNT4. Det ble også funnet statistisk signifikant sammenheng mellom økt KMI som ungdom og moderate symptomer på depresjon som voksen fra Ung-HUNT1 til HUNT3 hvor det ble justert for alder, kjønn, psykiske helseplager som ungdom, sosioøkonomisk status, fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønnsaker. Det ble funnet statistisk signifikant sammenheng mellom økt KMI som ungdom for både milde og moderate symptomer på depresjon som voksen i det sammenslåtte datasettet. Det ble ikke funnet noen statistisk signifikant sammenheng mellom økt KMI som ungdom og symptomer på angst. Det var ingen statistisk signifikant sammenheng mellom psykiske helseplager som ungdom og økt KMI som voksen. I tverrsnittet ble det funnet statistiske signifikant sammenheng mellom økt KMI og psykiske helseplager.
Konklusjon: Studien viser sammenheng mellom økt KMI som ungdom og symptomer på depresjon som voksen. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom psykiske helseplager som ungdom og økt vekt som voksen. Videre forskning anbefales for å undersøke sammenhengen, spesielt å skille mellom ulike psykiske helseplager som ungdom og sammenhengen mellom vekt senere som voksen. | |
| dc.description.abstract | Purpose: As a result of the increasing incidence of poor mental health and overweight and obesity in both youth and adults, several previous studies have tried to examine the possible bi-directional causality. Previous studies show mixed results regarding this area. This study aimed to examine whether there is a correlation between increased BMI in adolescence and poor mental health as an adult, and whether there is a
correlation between having poor mental health in adolescence and increased BMI in adulthood.
Materials and methods: The study included individuals that participated in The Trøndelag Health Study (HUNT), Young-HUNT1/Young-HUNT3 (13-19years old) that also had participated in HUNT3/HUNT4 as adults (19-32 years old). The possible correlation is examined from Young-HUNT1 to HUNT3 and Young-HUNT3 to HUNT4. All the datasets were analyzed both separately and combined to increase the strength of the analyses. Data on mental health issues were obtained by questionnaire (SCL-5 in Young-HUNT and HADS in HUNT) and BMI measured by health professionals. The analyses are adjusted for gender, age, socioeconomic status, physical activity, and intake of fruits and vegetables. Descriptive analyses related to weight and mental health issues were performed. In the main analyses, logistic and linear regressions were performed on Young-HUNT with follow-up as adults at later HUNT participation, the combined dataset (Young-HUNT1/Young-HUNT3 with follow-up in HUNT3/HUNT4) and the cross-sectional studies Young-HUNT1 and Young-HUNT3. Sex-interaction analyses were performed to examine possible sex differences.
Results: Adjusted for gender, age, and mental health issues as young, a statistically significant correlation was found between increased BMI as adolescents and mild depression symptoms as an adult in the Young-HUNT3/HUNT4 dataset. Similarly, a correlation was found between increased BMI and moderate symptoms of depression in Young-HUNT1/ HUNT3 dataset when it was adjusted for gender, age, mental health issues as young, socioeconomic status, physical activity and intake of fruits and vegetables. In the combined dataset, there was found to be a statistically significant association between increased BMI in adolescents and symptoms of mild and moderate depression as an adult. However, no associations were found between increased BMI in adolescents and anxiety as an adult. Neither was it found to be a correlation between symptoms of poor mental health in adolescents and increased BMI as an adult. However, an association between increased BMI and poor mental health was identified in the cross-sectional sample.
Conclusion: The study suggests that there is an association between increased BMI in adolescents and symptoms of depression as an adult. However, no association between poor mental health as an adolescent and increased BMI in adulthood was identified. Further research is needed to investigate the possible association. Especially focusing on separating between the various forms of mental health problems during youth and the effect in body weight later as an adult. | |
