Traumebasert omsorg og utviklingstraumer på barnevernsinstitusjoner

Abstract

Barn og unge på barnevernsinstitusjoner befinner seg i utviklingssensitive perioder av livet. Disse barna vil ofte ha med seg en forhistorie av traumatiske belastninger og svikt i reguleringsstøtte fra omsorgspersoner, noe som vil kunne føre til det en betegner som utviklingstraumer. Traumebevisst omsorg er utviklet for å tilrettelegge hjelp og omsorg til slike barn. Dette har tilhørende økt i utbredelse i Norge de siste ti årene, blant annet gjennom HandleKraft prosjektet, men mangler konkret forskning på dets effekt. En litteraturstudie er derfor gjennomført for å undersøke de potensielle positive og negative effektene av traumebasert omsorg for beboere med utviklingstraumer på barnevernsinstitusjoner»

Hva gjelder potensielle positive effekter kan barna på et grunnleggende nivå oppleve økt trygghet, styrkede relasjoner, støtte i og gode eksempler for regulering, samt ivaretatt medvirkning. Dette kan videre føre til økte ferdigheter innenfor sosial kompetanse og selvregulering, perspektivendringer som påvirker hvordan de møter verden, opparbeidelse av beskyttelsesfaktorer mot psykiske lidelser, lettere optimal aktiveringstilstand, redusert behov for skadelig atferd, prosessering av traumehistorie, samt bedret selvfølelse og selvbilde. På den andre siden kan traumebevisst omsorg medføre sykeliggjøring og mindre autentiske relasjoner. Mer konkret kan dette utspille seg i form av stigmatisering, negativt påvirkende opparbeidelse av god sosial kapital, samt tillitsbrudd, hemmende effekten av traumebasert omsorg og barnets overordnede utvikling.

Basert på dette vil det være naturlig å forske nærmere på de faktiske positive og negative effektene av en tilnærming basert på traumebevisst omsorg relativt en kontrollgruppe, hvor denne oppgavens bidrag kan fungere som hypoteser til undersøkelse. Et annet interessant område for videre forskning er hvordan en kan unngå de potensielle negative effektene belyst.

Children in welfare institutions are in developmentally sensitive periods of their life. These children will often carry a history of traumatic loads and failure in co-regulation with their caregivers, which could lead to what is described as developmental trauma. Trauma-wise care is developed to facilitate help and care for such children. This has had an increasing prevalence in Norway during the last decade, including the HandleKraft project, but there is lacking research regarding its effects. A literature study has therefore been conducted to investigate the potential positive and negative effects of traumawise care for residents with developmental trauma in child welfare institutions.

In terms of potential positive effects, children can at a fundamental level experience increased safety, strengthened relationships, support in and good examples of coping, as well as maintained participation. This can further lead to increased skills in social competence and self-regulation, changes in perspective that affect how they face the world, accumulation of protective factors against mental disorders, more easily reached optimal activation state, reduced need for harmful behavior, processing of trauma history, as well as improved self-esteem and self-image. On the other hand, traumawise care can lead to morbidity and less authentic relationships. More specifically, this can take the form of stigma, negatively affecting the accumulation of good social capital, as well as breaches of trust, inhibiting the effect of traumawise care and the child’s overall development.

Based on these findings, it will be natural to research the actual positive and negative effects on an approach based on traumawise care relative a control group, where the contributions of this thesis can serve as hypotheses for investigation. Another interesting area for further research is how to avoid the potential negative effects described.