Barnets rolle i rusbehandling - Betydningen av familieorientert arbeid

Abstract

Barn som pårørende har de siste årene blitt et politisk satsingsområde i Norge, og i 2010 fikk disse barna lovfestede rettigheter. Lovendringene medførte at helsepersonell ble tvunget til å endre blikket fra individfokus til systemfokus. I kjølvannet av dette har familieperspektivet etter hvert fått større plass i rusbehandling i Norge, og det er stor enighet om at barn som har foreldre i rusbehandling har behov for informasjon knyttet til foreldrenes problematikk. Forskning viser imidlertid at implementeringen av familieperspektivet i praksis har vist seg utfordrende. Rusmiddelbruk svekker ofte foreldrefunksjoner. Som følge av dette evner ikke foreldre å dekke barnas behov for omsorg og støtte, og barnet står dermed i fare for å underutvikle grunnleggende prosesser. Følgelig står barn i rusbelastede familier i fare for å adaptere destruktive følelser som skam og skyld, og de har derfor behov for en arena hvor det er aksept for å tematisere vanskelige følelser. I denne oppgaven har jeg valgt å fokusere på barn som har foreldre i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Jeg tar sikte på å undersøke hvorfor det er viktig at behandlere i TSB involverer barn som pårørende i behandlingen. Gjennom å anvende relevant litteratur har det vært et mål å avdekke begrensninger og undersøke muligheter knyttet til involvering av barna. Litteraturen er anskaffet ved å ta i bruk systematiske litteratursøk, samt kjedesøk og håndsøk. Funnene viser blant annet at informasjon til barn om foreldrenes situasjon, samt ulike former for samtaler med barn og foreldre er sentrale helsebringende faktorer. Et annet hovedfunn er at implementering av familieorienterte praksiser kan være hensiktsmessige å integrere som en del av ordinær praksis i TSB.

Children as relatives have in recent years become a political focus area in Norway. Children with parents in drug treatment were given statutory rights in 2010. The law adjustment led to health personnel changing their view from the individual to rather looking at the system. In the wake of this, the family perspective has gradually gained more ground in substance use treatment in Norway, and it is a great agreement that children having parents in treatment desire information regarding their parents’ problems. However, research shows that implementing the family perspective in practice has proved challenging. Substance abuse often impairs parental functions. As a result, parents are unable to meet their children's need for care and support, and the child is thus at risk of underdeveloping basic processes. The children are further at risk of developing destructive emotions such as shame and guilt, and they therefore need a welcoming arena to discuss difficult emotions. In this thesis I focus on children with parents in specialized drug treatment. I aim to investigate the importance for health personnel to include children as relatives in the treatment. By using relevant literature, it has been a goal to uncover limitations and explore opportunities related to the involvement of children. The literature is gathered by using systematic literature searches, as well as other sources. The findings show, among other things, that information to children about the parents’ situation, as well as various forms of conversations with children and parents are key health-promoting factors. The thesis concludes that it would be appropriate to implement family-oriented substance abuse treatment as an ordinary practice in specialized drug treatment.