Hvordan kan barnevernet bedre forstå og møte barn og unge utsatt for seksuelle overgrep?

Abstract

Seksuelle overgrep mot barn er et alvorlig samfunnsproblem. Det er umulig å fastsette et nøyaktig antall grunnet mangel på rapporteringer, men statistikk tyder på at hele 15% av befolkningen blir utsatt for en eller annen form for seksuell krenkelse før fylte 18 år (Bufdir, 2021) . Barn utsatt for seksuelle overgrep bærer ofte med seg alvorlige traumer som også kan resultere i alvorlige psykologiske og emosjonelle senskader. Oppgaven tar for seg hvordan disse barna kan møtes og forstås av omgivelsene og støtteapparat for å bedre deres livssituasjon. Oppgaven viser at helt uavhengig av den enkelte sårbare barns/ungdoms problemer, må det etableres et godt støtteapparat og trygge omgivelser for at barna skal kunne mestre å overleve traumet de har gjennomgått. Oppgaven viser også at psykososiale problemer ofte er resultat av underkjente alvorlige traumer, og at oppfølgingen derfor består i å identifisere disse. Ved en slik identifisering kan det enkelte barnet bedre gis den nødvendige hjelpen de behøver, slik at de etter hvert kan oppleve en bedre hverdag og samtidig fungere i samfunnet rundt seg.

Sexual abuse of children is a serious societal problem. It´s impossible to determine an exact number due to the lack of reporting, but statistics indicate that as many as 15% of the population are exposed to some form of sexual assault before the age of 18 (Bufdir, 2021). Children who are sexually abused often carry serious trauma that can also result in serious psychological and emotional late injuries. This thesis deals with how these children can be met and understood by the environment and support apparatus to improve their life situation. The thesis shows that completely independent of the individual vulnerable child/adolescent´s problems, a good support system must be established for the children to be able to cope with surviving trauma they have gone through. The thesis also shows that psychological problems are often the result of neglected traumas, and that the follow-up work therefore consists of identifying these traumas. With such an identification, the individual child can be given the necessary help they need, so that they can eventually experience a better everyday life, as well as getting a feeling of a better function in the society around them.