Fastsettelse av samvær etter omsorgsovertakelse

Abstract

Temaet jeg ønsker å belyse i denne bacheloroppgaven er fastsettelse av samvær etter omsorgsovertakelse. For å fastsette et samvær som er til barnets beste, vurderer fylkesnemnda ulike hensyn og prinsipper. Disse hensynene og prinsippene følger av lovbestemmelser, konvensjoner og rettspraksis. Problemstillingen jeg tar utgangspunkt i er: Hvilke hensyn og prinsipper vurderes ved fastsettelse av samvær etter omsorgsovertakelse?

Å fastsette samvær er en utfordrende oppgave, og det vil kunne oppstå dilemmaer der ulike interesser er motstridende. Et dilemma jeg drøfter er biologiske prinsipp vs utviklingsstøttende tilknytning. Det biologiske prinsipp er et omdiskutert prinsipp, og vektleggingen av prinsippet har endret seg gjennom tidene. En årsak til diskusjonen de siste årene er at Norge har blitt dømt i Den Europeiske menneskerettsdomstolen flere ganger for krenkelse på retten til familieliv i EMK artikkel 8. Jeg vil derfor undersøke om praksisen for vurdering av hensyn og prinsipper har endret seg i etterkant av disse dommene.

The topic I want to highlight in this bachelor’s thesis is the determination of contact rights when children are placed in public care. In order to establish contact rights that is in the child’s best interest, the County Board considers various considerations and principles. These considerations and principles follow from legal provisions, conventions, and legal practice. The question I want to answer is: What considerations and principles are considered when establishing contact rights when children are placed in public care?

Establishing contact rights is a challenging task, and dilemmas may arise when different interests are contradictory. One dilemma I will discuss is the biological principle vs developmentally supportive affiliation. The biological principle is a controversial principle, and the emphasis on the principle has changed over the years. One reason for the discussion in recent years is that Norway has been convicted in the European Court of Human Rights for infringement on the rights to family life in Article 8 of the ECHR. I would therefore like to investigate whether the practice of assessing considerations and principles has changed in the aftermath of these judgements.