Å sørge over det vi mister

Abstract

Temaet jeg tar for meg i min bacheloroppgave er sorg. Problemstillingen jeg drøfter er: «Hva er sorg, og hvordan kan sosionomer møte mennesker som sørger over andre tap enn dødsfall?» Vi forbinder ofte sorg med dødsfall, men det kan også omhandle så mye mer. I oppgaven belyser jeg dette ved å trekke frem flere eksempler på tap, samt sorgen som kan være knyttet til disse. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet ulike litterære kilder fra fagbøker, og artikler fra tidsskrift og nettsider. Sorg og tap henger sammen, og hva som anses som betydningsfulle tap er subjektivt og personlig. Det noen opplever som et tap, trenger ikke være et tap for alle. Ikke alle tap er innlysende, og mange bærer med seg en skjult sorg. Dette kan være fordi man opplever at det ikke er rom for å sørge over det man har mistet; at det er noen tap det er mer «lov» å sørge over enn andre. I oppgaven drøfter jeg rundt at sorg som ikke er knyttet til dødsfall, bør få større plass i møter mellom oss sosionomer og de menneskene vi møter. Jeg drøfter også rundt hvorfor vi bør gi sorgen større plass, og hva formålet med det kan være.

In this bachelor thesis, I am writing about grief. I am exploring the question: “What is grief, and how should social workers meet people who are grieving losses that are not connected to death?” When hearing the word “grief”, we often think about death. However, I believe we grieve about other types of losses as well, and not only when someone we hold dear passes. In this bachelor thesis, I am exploring this subject, and I am writing about other types of losses, and the grief connected to these. It is based on literature and theory from research-based books and articles. We grieve when we lose something meaningful. What is considered meaningful, varieties from person to person. Not all losses are obvious, and some people hide their grief. The reason for this may be a feeling of not being “allowed” to grief. In this bachelor thesis, I am reflecting on how we as social workers can make room for this type of grief, even when it’s not about death. I am also reflecting on what the intentions and goals of doing so can be.