Selvskadingens kompleksitet - betydningen av det gode møtet

Abstract

Selvskading er et utbredt fenomen. Likevel er tematikken lite synlig både i forskning og i sosialt arbeids fagfelt. Denne oppgaven forsøker å gi et innblikk i begrepet, samt beskrive hva som ligger til grunn for gode interaksjoner mellom sosialarbeidere og mennesker som selvskader. Myter og stereotypier omkring selvskadende atferd skaper ofte feilaktige forståelser av fenomenet. Selvskadingens kausalitet knyttes av mange til et behov for oppmerksomhet, når det i realiteten dreier seg om strategier for å mestre psykisk smerte. Manglende forståelse for dynamikken i selvskading kan i mange tilfeller medføre uheldige samhandlinger mellom hjelper og bruker.

Flere studier viser at opplevelser med anerkjennende og empatiske profesjonsutøvere i hjelpeapparatet forekommer. Erfaringer med krenkelser og negative holdninger til selvskading blir likevel trukket frem i aller høyeste grad, og et behov for en forbedret praksis virker å være til stede. Å bli møtt med respekt, støtte og likeverd anses avgjørende for opplevelsen av god hjelp. Dette fordrer sosialarbeiderens evne til kritisk refleksjon over egen væremåte samt bevissthet over hvordan holdninger påvirker møtet med andre mennesker. Likeledes forutsetter en god interaksjon sosialarbeiderens bruk av relasjonelle ferdigheter, der de mellommenneskelige evnene er av stor betydning. Sannsynligheten for en respektfull tilnærming vil på denne måten øke, og krenkende behandling kan lettere unngås

Deliberate self-harm is a growing issue, yet the phenomenon is hardly present in both research and in the field of social work. This paper intends to give a deeper understanding of deliberate self-harm, while also exploring important factors behind a good interaction with people who self-harm. Myths and stereotypes often leads to misinterpretations of the phenomenon and contribute to self-harm stigma. It is quite common to think of the need for attention as a cause for self-harm, when in reality the behaviour is linked to coping strategies for mental pain. False understandings of self-harming and it's dynamics often effects the attitudes of healthcare professionals.

Studies show that satisfaction with service provided by healthcare professionals do happen. In spite of this, there seem to be a great number of people reporting dissatisfaction with the care provided by healthcare services. Research show that people who self-harm often experience personnel with negative attitudes towards self-harming behaviour, resulting in offending and insulting services. The negative experiences higlights the need for an improved care amongst both sosialworkers and other healthcare professionals. Respect, compassion and dignity seems to be of great importance for a positiv interaction with people who self-harm. In order to do this the socialworker needs to reflect upon their own attitudes and how they effect others. In addition, a good interaction relies on the use of relational skills, whereby the socialworkers interpersonal abilites is essential. In doing so, people who self-harm will more likely experience good-quality care.