Å kommunisere og samtale med barn som har opplevd omsorgssvikt

Abstract

Grunnlaget for denne bacheloroppgavens funn er gjort gjennom en litteraturstudie, og ved hjelp av søk i nettbaser og bruk av studiets tidligere pensumbøker har jeg funnet tilstrekkelig litteratur til å kunne skrive denne oppgaven og til å kunne drøfte rundt problemstillingen: «Hvordan kan barnevernspedagogen snakke med barn som har opplevd omsorgssvikt?».

Å snakke med barn som har opplevd omsorgssvikt kan være utfordrende og krevende, og som barnevernspedagog er det viktig å ha kunnskap om hvordan man kan på ulike måter kan gjennomføre utfordrende samtaler. Oppgavens overordnete mål har derfor vært å bidra til å skape kunnskap om hvordan man som barnevernspedagog kan ta i bruk ulike former og metoder for samtaler, i samtaler med barn som har opplevd omsorgssvikt.

Jeg har valgt å rette fokus mot fire ulike former og metoder for samtaler som kan bidra til å støtte og hjelpe barn med å sette ord på sine tanker, følelser og refleksjoner og jeg har funnet flere likheter ved dem, blant annet at de alle legger til rette for at barnet skal kunne fortelle så mye som mulig gjennom fri og spontan fortelling. Jeg har også sett på noen av utfordringene som barn kan oppleve med å skulle fortelle en voksen om sine sårbare og vanskelige erfaringer og opplevelser, slikt som det å skulle huske og gjenfortelle hendelser på en nøyaktig og detaljert måte, samt utfordringen ved å ikke kunne, ville eller klare å fortelle. I tillegg til har jeg drøftet rundt barnevernspedagogens rolle og ansvar med å tilrettelegge og tilpasse samtalene til det enkelte barnet og barnets behov, og barnevernspedagogens egne utfordringer rundt valg og bruk av eventuell metode i en samtale med barn.

The basis for this bachelor thesis findings are made through a literature study, and with the assistance of online database searches and usage of books from earlier curriculums I have found sufficient literature to write this assignment and to enable a discussion of the issue: “In which way can a child welfare educator speak with children that have experienced care failure”.

Speaking with children who have experienced care failure could be both challenging and demanding, and thus as a child welfare educator it´s crucial to be knowledgeable about the different ways of carrying out challenging conversations. The assignments primary goal has therefore been to contribute to creating knowledge about how a child welfare educator can use varying methods of dialogue in conversation with children that have experienced care failure.

I have chosen to direct focus towards four different methods of conversation that can contribute to supporting and helping children with putting their thoughts, feelings and reflections into words, and in doing so I have found several similarities between them in the way they all assist the child in explaining as much as possible through unrestricted and spontaneous recount. I have also taken a look at some of the challenges a child could face when attempting to tell an adult about their vulnerable and challenging experiences, such as having to recall and re-tell events in an accurate and detailed way, and the difficulty of not being able to or wanting to talk about it. In addition I have discussed the role and responsibility of the child welfare educator in enabling and adjusting the conversations to the individual child and their needs, and the child welfare educators own challenges regarding choice and usage of the different methods in conversations with children.