Hvordan kan deltagelse i arbeidslivet bidra til å øke livskvaliteten for mennesker med psykiske lidelser?

Abstract

I denne oppgaven belyser jeg hvordan deltagelse i arbeidslivet kan bidra til å øke livskvaliteten for mennesker med psykiske lidelser. Forskning viser at det å ha en psykisk lidelse ikke er uvanlig, og noe som berører mange i løpet av livet. Det er flere uheldige konsekvenser som kan følge av å ha en lidelse. Arbeidsledighet er for eksempel en konsekvens. Psykofarmaka har lenge vært brukt til behandling av mennesker med psykiske lidelser. Samtidig kan det se ut som at det også er nødvendig med andre tilnærminger for å bedre helsen til disse individene.

Problemstillingen belyses ut ifra det teoretiske perspektivet salutogenese. Oppgaven viser at deltagelse i arbeidslivet kan føre til økt selvtillit, et utvidet nettverk, sosial støtte, tilgang til økonomiske ressurser, redusert symptombelastning og en sterkere opplevelse av mening med livet for mennesker med psykiske lidelser. Dette er faktorer som kan bidrar til økt livskvalitet, sett ut ifra et salutogent perspektiv. Samtidig viser oppgaven at arbeid i seg selv nødvendigvis ikke bidrar til økt livskvalitet. Hvor tilfreds man er i jobben og om man evner å utnytte de positive konsekvensene ved deltagelse i arbeidslivet, er av størst betydning for å oppnå økt livskvalitet.

In this paper I illuminate how participation in working life can contribute to increase the quality of life for people with mental illness. Research shows that having a mental illness is not uncommon, and something that affects many in the course of their lives. There are several unfortunate consequences following having an illness. Unemployment is for instance one consequence. For a long time psychopharmaceuticals have been used in treating humans with mental illness. Simultaneously it seems necessary to use other approaches in bettering these individuals health.

The issue is elucidated from the theoretical perspective of salutogenesis. The thesis shows that participation in working life can lead to increased self-esteem, an expanded network, social support, access to financial resources, reduced symptom burden and a stronger experience of life purpose for people with mental disorders. These are factors that can contribute to increased quality of life, seen from a salutogenic perspective. At the same time, the thesis shows that work in itself does not necessarily contribute to an increased quality of life. How satisfied you are with the job and whether you are able to utilize the positive consequences of participating in working life, is of importance for achieving an increased quality of life.