The Challenges of Intelligence Cooperation within the European Union

Abstract

Med COVID-19 pandemien på vei i sin siste fase, og med gjenåpningen av Europa. Trekker nok engang frem trusselen om terrorisme. Etterretning er et av de viktigste tiltakene EU innehar for terrorbekjempelse, et område som kan betraktes som utfordrende i forbindelse med samarbeid og integrasjon. Gjennom de siste tiårene har det vært iverksatt flere tiltak for å styrke EUs rolle som en viktig etterretningsaktør og koordinator. Noe som har trukket frem motstridende interesser mellom personvern, autonomi og etterretningsutveksling for å bevare europeisk sikkerhet. Denne oppgaven har som formål å analysere om LI kan forklare utfordringene rundt EUs etterretningssamarbeid med søkelys på antiterror. Samt forklare hvorfor autonomi, statlige preferanser og historiske røtter begrenser EUs muligheter innenfor dette politikkområdet. Denne oppgaven resulterte i at LI ga en forklaring gjennom fire hypoteser på etterretningssamarbeidet i EU.

With the COVID-19 pandemic entering its final stages and with the reopening of Europe, once again the threat of terrorism arises. Intelligence, as one of the main counterterrorist measures of the European Union (EU), could be considered a challenging area of cooperation and integration. Through the recent decades there has been several measures to strengthen the EU´s role as an important intelligence actor and coordinator. Which has drawn forward conflicting interests between privacy, autonomy and intelligence sharing to ensure European safety. This thesis aims to analyze if Liberal Intergovernmentalism (LI) explains the challenges regarding EU´s intelligence cooperation, with the emphasis on counterterrorism. It seeks to explain why autonomy, state preferences and historical roots limits the EU´s capabilities within this policy area. This study resulted in LI providing an explanation through four hypotheses on intelligence cooperation in the EU.