Cuban-Angolan Cooperation and the Construction of a State

Abstract

Da de første portugisiske koloniene ble gitt uavhengighet på 1970-tallet, opplevde regionen en enestående bølge av politisk uro. Konkurrerende frigjøringsbevegelser forsøkte samtidig å kreve status som den legitime regjeringen i det nylig uavhengige Angola. To bevegelser kom til fortsette denne konflikten i mer enn fire tiår: MPLA, under ledelse av Agostinho Neto, og UNITA, under Jonas Savimbi. Da Sør-Afrika invaderte Angola i støtte for UNITA i oktober 1975 i et forsøk på å forhindre MPLA fra å ta makten i Angola, grep Cuba militært inn på vegne av MPLA, og avsluttet invasjonen. Operasjonen signaliserte begynnelsen av en periode med omfattende utenlandsk innblanding i konflikten. I løpet av denne epoken vokste og utviklet samarbeidet mellom cubanerne og MPLA i et forsøk på å støtte MPLAs nasjonsbyggingsprosjekt og konsolidere dets styre. Konflikten og Cubanske tropper og sivile forlot Angola i 1991 Selv om fremmede makter var involvert i langt mindre grad etter 1991, fortsatte konflikten mellom UNITA og MPLA til 2002, da UNITA-lederen Jonas Savimbi ble drept. I denne artikkelen undersøker vi de ulike formene for bistand og samarbeid mellom de to statene i et forsøk på å evaluere Cubas rolle i MPLAs maktkonsolidering og nasjonsbyggingsprosjekt i perioden etter uavhengighet fra Portugal, da MPLA gikk seirende ut av den tiår lange interne kampen med UNITA, etter å ha holdt en de facto maktposisjon kontinuerlig siden uavhengigheten i 1975. Våre funn tyder på at cubansk sivil og militær bistand var sentralt for den strukturelle integriteten til MPLAs statsbyggingsprosjekt, og at cubanerne bidro til etableringen av enkelte institusjoner som har vært innflytelsesrike i Angola også etter 1991. Vi argumenterer imidlertid også for at fortsettelsen av krigen mellom MPLA og UNITA i perioden etter 1991 i stor grad hemmet potensialet til de sivile støtteprogrammene, noe som førte til at den nåværende angolanske staten bare viser få tegn på cubansk innflytelse. Dermed kan en argumentere for at Cubas mest innflytelsesrike gjenværende arv i Angola være bevaringen av MPLA som det regjerende partiet i Angola.

As the first few colonial territories of Portugal were given independence in the 1970s, the region was experiencing an unprecedented wave of political turmoil. Competing liberation movements strived to claim status as the legitimate government of independent Angola. Two movements would continue this struggle for more than four decades: the MPLA, under the leadership of Agostinho Neto, and UNITA, under Jonas Savimbi. When South Africa launched an invasion into Angola in October of 1975 in support of UNITA, and in an effort to prevent the MPLA from seizing power in Angola, Cuba intervened militarily on behalf of the MPLA, successfully ending the invasion and marking the beginning of a period of extensive foreign involvement in the conflict. During this era, cooperation between the Cubans and Angolans grew and evolved in an attempt to support the MPLA's state-building project and to consolidate its rule. Cuban troops and civilians left Angola in 1991 as Cuba entered a deep economic crisis and made major changes to its foreign policy. Although foreign powers were involved to a far smaller degree after 1991, conflict between UNITA and the MPLA continued until 2002, when UNITA leader Jonas Savimbi was killed. In this paper, we investigate the various forms of aid and cooperation between the two states in an attempt to evaluate Cuba's role in the consolidation and ultimate survival of the MPLA, as it emerged victorious from the decade-long internal struggle with UNITA, having held on to de facto power ever since independence in 1975. Our findings suggest that Cuban civil and military aid was central to the structural integrity of the MPLA's state-building project, and that Cubans contributed to the establishment of certain institutions that have remained influential even after 1991. However, we argue that the continuation of war between the MPLA and UNITA after the period of foreign involvement heavily stunted the potential of the civil aid programs, leading to the modern Angolan state retaining only few signs of Cuban influence. Thus, Cuba's only major remaining legacy in Angola may be the preservation of the MPLA as the ruling party.