Et kildekritisk blikk på den nasjonale grunnfortelling

Abstract

Danske Anna Skyggebjerg har tidligere påpekt at faglitteratur for barn kan gi innblikk i det som er blitt kalt den nasjonale grunnfortelling av historikere Anette Warring og Claus Bryld. Norske forskere som Nina Goga har og pekt på hvordan sakprosa rettet mot yngre målgrupper har nytte av å kommunisere gjennom aktørskap. Denne teksten tar for seg hvordan aktørskap for historieformidling, og hvilke former for historiebruk som forekommer i Vikinger og Middelalderen i Norge skrevet av Jon Ewo, og Vikinger på 1-2-3 og Norgeshistorien på 1-2-3 skrevet av Cecilie Winger. Videre er det blitt drøftet hvordan det historiske utvalget gjort påvirker nasjonssynset fremstilt i kildene og hvordan dette igjen påvirker historiebruken. Dette gjøres gjennom en kildekritisk analyse etter IREAD metoden. Ved å undersøke disse problemstillingene får vi et innblikk i hvordan den nasjonale grunnfortelling om sentrale perioder i norsk historie framstilles for yngre barn. Resultatet av analysen finner at kildene tar i bruk et etnisk-romantisk nasjonssyn for å forankre norsk identitet gjennom eksistensiell historiebruk. Nasjonale minoriteter er i varierende grad inkludert i den nasjonale grunnfortellingen Ewo og Winger forteller, men hvorvidt dette er gjort bevist eller ikke står uklart. Kildeføringen til begge forfatterne er kritikkverdig og svekker troverdigheten til bøkene som kilde til historisk opplysning. Samtidig blander forfatterne skjønnlitterære fortellinger inn i faglitteraturen som tidvis gjør historieformidlingen forvirrende. Likevel viser Ewo gjennom Middelalderen i Norge at det finnes plass til skjønnlitterære virkemidler som tar i bruk aktørskap i denne typen faglitteratur, uten at det svekker kildens troverdighet.

Danish historian Anna Skyggeberg has in her research made a case that non-fiction literature for children gives a telling of what has been called the fundamental national narrative by Anette Warring and Claus Bryld. Norwegian researcher Nina Goga has also pointed to hoe non-fiction literature targeting younger readers should take advantage children agency. This thesis tries to answer how children agency and history is used in Viking and Middle age nonfiction for children. The books used in this thesis is Vikinger, and Middelalderen I Norge written by Jon Ewo, and Vikinger på 1-2-3 and Norgeshistorien på 1-2-3 written by Cecilie Winger. Furthermore, the thesis tries to answer what the historical selection done by the authors affects the books definition of nation, and how this further affects the use of history. The source material is analysed through the IREAD method. The findings of the paper show the nonfiction books analysed have an ethnic-romantic nation definition and use that as a fundament in their history teaching. National minorities are excluded from the fundamental national narrative. However, it is unclear whether this has been a deliberate choice, or a result of poor source work. Both Ewo and Winger mix fiction and nofiction, thus blurring the line between what should be interpreted as factual and not. That being said, Ewo demonstrates a way to mix fiction with nonfiction through children agency in non-fiction literature without it affecting the historical credibility.