Rasjonalisering av islamofobi: en diskursanalyse av Resett

Abstract

Denne avhandlingen baserer seg hovedsakelig på en kvalitativ studie av kommentarfeltene på nettsiden resett.no, med basis i metoden kritisk diskursanalyse. Målet med denne studien er å undersøke hvordan islamofobiske holdninger, ytringer og handlinger opprettholdes, rasjonaliseres og legitimeres blant brukerbasen i den islamofobiske diskursen på Resett. For å bedre nå en forståelse og et svar på dette problemfeltet har jeg i tillegg ønsket å undersøke hvilke 'tematiske elementer' - altså hvilke type utsagn, retoriske virkemidler og temaer - som er gjennomgående i denne diskursen.

Jeg har blant annet funnet at essensialisering, generalisering og stereotypisering av islam og muslimer legger grunnlaget for islamofobisk teori og praksis. Ut ifra dette har jeg blant annet funnet at islam blir forsøkt delegitimert som en religion, der islam heller bør regnes som en ond ideologi på lik linje som nazismen; at muslimer er blinde følgere av denne onde ideologien og bør anses som nazisters ekvivalente; at muslimer har en iboende trang til vold; at muslimer har direkte og indirekte skyld i de fleste samfunnsproblemer; og at muslimer bedriver taktisk løgn og bedrag for å lure nordmenn til å tro at de er integrerte og ufarlige.

Jeg har funnet at krisenarrativer og konspirasjonsteorier spiller en svært sentral rolle i legitimeringen av islamofobisk teori og praksis. Idéer fra konspirasjonsteoriene Eurabia og the Great Replacement legger grunnlaget for disse krisenarrativene. Disse idéene går hovedsakelig ut på at muslimene er i ferd med å islamisere og erobre Norge og resten av Europa. Dette gjøres ved hjelp fra forræderske politikere - omtalt som 'eliten' - som enten handler som en del av en stor konspirasjon, og/eller som et resultat av dumskap og naivitet.

Uavhengig av hvorfor denne krisen skjer, er Norge og ikke-muslimske nordmenns fremtid i stor fare, og noe må derfor gjøres. Gjennom den islamofobiske diskursen foreslås det en rekke løsninger og del-løsninger på krisen(e), men alt bunner i en relativ enighet om at Norge trenger en politisk reform, at islam og alle former for praksis forbys, og at de fleste eller alle muslimer sendes ut av landet.

This dissertation is mainly based on a qualitative study of the comment sections on the website resett.no, based on the critical discourse analysis method. The aim of this study is to examine how islamophobic attitudes, utterances and actions are maintained, rationalized and legitimized among the user base in the islamophobic discourse on Resett. In order to better reach an understanding and an answer to this problem area, I have also wanted to investigate which 'thematic elements' - in other words what type of statements, rhetorical devices, and themes that are common in this discourse.

I have found that essentialization, generalization and stereotyping of Islam and Muslims lay the foundation for islamophobic theory and practice. Based on this, I have found, among other things, that Islam is being delegitimized as a religion, where Islam should rather be considered an evil ideology on a par with Nazism; that Muslims are blind followers of this evil ideology and should be considered the equivalent of Nazis; that Muslims have an inherent urge for violence; that Muslims are directly and indirectly to blame for most societal problems; and that Muslims carry out tactical lies and deceptions to trick Norwegians into believing that they are integrated and harmless.

I have found that crisis narratives and conspiracy theories play a very central role in the legitimation of islamophobic theory and practice. Ideas from the conspiracy theories Eurabia and the Great Replacement lay the foundation for these crisis narratives. These ideas are mainly based on the fact that the Muslims are in the process of islamizing and conquering Norway and the rest of Europe. This is done with the help of treacherous politicians - referred to as the 'elite' - who either act as part of a large conspiracy and/or as a result of stupidity and naivety.

Regardless of why this crisis unfolds, the future of Norway and non-Muslim Norwegians is in great danger, and therefore something must be done. Through the Islamophobic discourse, a number of solutions and sub-solutions to the crisis are proposed, but it all boils down to a relative agreement that Norway needs a political reform, that Islam and all forms of its practice are banned, and that most or all Muslims must be expelled from the country.