Europeiske holdninger og verdier i 1950-tallets ekspedisjoner til Himalaya

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt ulike holdninger og verdier som kommer fram i tre ulike historiske beretninger fra europeiske fjellklatringsekspedisjoner i Himalaya i etterkrigstiden, nærmere bestemt 1950-tallet. Beretningene som danner kildematerialet for denne oppgaven, er skrevet av verdens første til å bestige et fjell over 8000 meter - Maurice Herzog; verdens første til å bestige verdens høyeste fjell - Edmund Hillary; og verdens første til å bestige et fjell over 8000 meter solo - Hermann Buhl. Oppgaven har blitt gjennomført ved hjelp av metoden kildekritikk, hvor jeg har analysert beretningene først hver for seg, etterfulgt av en komparativ analyse ved hjelp av søkeord (text mining). I perioden etter andre verdenskrig forventet jeg at et nasjonalistisk språk og holdninger skulle komme tydelig til uttrykk. Jeg forventet også å se holdninger og verdier som skiller seg fra det som er normen i 2022. Etter å ha analysert kildematerialet både kvalitativt og kvantitativt var det mulig å finne uttrykk for nasjonalisme, samt andre kulturelle holdninger og verdier; blant annet vedrørende kjønn, synet på lokalbefolkningen, krig og religion.

In this text the goal has been to research attitudes and values that surface in three different historical records from European mountaineering expeditions in Himalaya during the post-war period, more specifically in the 1950s. The records that form the source material for this text is written by the world’s first to ascent a mountain of more than 8000 meters - Maurice Herzog; the world’s first to ascent the tallest mountain in the world - Edmund Hillary; and the world’s first to solo climb a mountain of more than 8000 meters - Hermann Buhl. The thesis has been carried out using source criticism as a method, where I have analyzed the reports first separately, followed by a comparative analysis using keywords (text mining). With the records being written in the period after World War II, I expected nationalist language and attitudes to be clearly expressed. I also expected to see attitudes and values ​​that differ from the norm of 2022. After analyzing the source material both qualitatively and quantitatively, it was possible to find expressions of nationalism, as well as other cultural attitudes and values regarding gender, the view of the local population, war and religion, to name a few.