Spanish Exceptionalism: a comparative case study of the contemporary European radical right

Abstract

Høyreekstreme populistiske partier har vokst og blitt en betydelig politisk makt i det europeiske politiske landskapet på 2000-tallet. Oppblomstringen i denne partifamiliens popularitet har i mange tilfeller skjedd etter kriser. Spania sto gjennom fire tiår med diktatur på 1900-tallet; dette har av flere eksperter blitt pekt på som en hovedgrunn til at det ytre høyre ikke fant grobunn i Spania før 2010-tallet. Det unge høyreradikale partiet VOX representerer nå en betydelig politisk makt i Spania. Gjennom en komparativ case-analyse ved hjelp av CHES-data forsøker jeg å bevise hvordan VOX er basert på ulike prinsipper enn resten av den europeiske høyreradikale partifamilien. Jeg antar, og bekrefter, at regionalisme er en grunnpilar i VOX’s ideologi, mens dette er en ikke-sak i resten av det europeiske ytre høyre. Immigrasjon og nasjonalisme er viktige for alle høyreekstreme partier, men sistnevnte springer ut fra ulike årsaker for VOX, enn for resten av partifamilien. Dette indikerer at en viss ‘spansk eksepsjonalisme’ enda eksisterer.

The populist radical right has become a significant force in the European political landscape in the 2000s. Surges in popularity have been seen particularly in the wake of crises. Spain endured a four-decade-long dictatorship in the 20th century, which by scholars has been pointed at as a main reason why the radical right did not gain terrain in Spain until the 2010s. The young radical right party VOX now represents a significant political force in Spain. By conducting a comparative case study analysis using CHES data, I attempt to prove how VOX is based upon different principles than other European radical right parties. I anticipate and confirm how regionalism is the main cause in VOX’s ideology, while it is a non-issue to the general European radical right party family. Immigration and nationalism are important to all, but in VOX, the latter has its origin in reasons different to the rest of the party family. This means a certain ‘Spanish exceptionalism’ still persists.