Ledelses- og kulturtypers innvirkning på organisasjonsforpliktelse

Abstract

Studietiden er en krevende tid for de fleste studenter. Mange studenter flytter gjerne fra hjembyen og må tilvenne seg en helt ny hverdag. En må finne et nytt sosialt nettverk, samt innfri strenge akademiske krav. De fleste som har vært student vet også at økonomien kan være stram til tider. Til tross for at det både er begrenset med tid og penger, benytter mange studenter store deler av studietiden sin til frivillig, ubetalt arbeid. Hvorfor vil noen bruke mye av sin dyrebare studietid til ulike verv eller arrangementer som verken gir betalt eller andre fysiske fordeler?

Denne oppgaven tar for seg organisasjonsforpliktelse, og er gjort i samarbeid med den frivillige studentforeningen STØH ved NTNU Handelshøyskolen. Formålet med oppgaven var å undersøke i hvilken grad ledelsesstil og kulturype påvirker medlemmenes forpliktelse. Problemstillingen er formulert slik: “hvordan påvirker kultur og ledelse forpliktelse i studentorganisasjonen STØH?”.

Ved å bruke kvalitativ metode valgte vi å ha en åpen oppgave, men med kultur, ledelse og forpliktelse som hovedtematikk. Ni informanter fra fire ulike klassetrinn har blitt intervjuet. Teorien er hentet fra fagbøker, tidligere forskning og nettbaserte artikler. Våre empiriske funn er hentet fra b.la. Mowday, Porter & Steers sin definisjon på organisasjonsforpliktelse, Bass sin teori om transformasjonsledelse, Cameron & Quinns modell om Competing Values Framework, Niehoff, Enz & Grover sin Case Study om ledelse, m.m. Oppgaven konkluderer med at respondentene har høy forpliktelse til STØH og at samtlige føler en affektiv forpliktelse til foreningen. Undersøkelsen viser at STØHs kulturtype minner i størst grad av klankultur, da det er en tydelig fellesskapsfølelse innad i foreningen. Oppgaven konkluderer også med at STØHs ledelse har en mer transformativ ledelsesstil, men at flere av deres handlinger ikke samstemmer med transformativ ledelse. STØH-ledelsen innfrir heller ikke alle fem handlinger som er lagt til grunn for å fremme høy forpliktelse i en organisasjon. Hovedfunnet i oppgaven er likevel at både kulturtype og ledelsesstil kan ha en innvirkning på organisasjonsforpliktelse, men at kulturtype kan ha størst innvirkning av de to variablene.

The life of a student is a demanding and challenging time in many ways. Many students move from their hometown and have to get used to a completely new lifestyle. One must find a new social network, as well as meet strict academic requirements. Most people who know or have been a student themselves, know that money can get tight. Despite the fact that students have low income and limited time to study for exams, many students spend a lot of their study time on voluntary, unpaid work. Why do students use their precious time on various unpaid positions? This thesis will address organizational commitment and is a collaborative work with the student organization STØH at NTNU Business School. The purpose of the thesis was to investigate the extent to which leadership style and type of culture affect the members' organizational commitment. Our chosen research question is: “How does culture and leadership affect organizational commitment in the student union STØH?” By using qualitative methods, we chose to have an open task, but with culture, leadership and organizational commitment as the main themes. We interviewed nine informants from four different grade levels. The empirical data is discussed using Mowday, Porter & Steers’ definition of organizational commitment, Bass’ theory on transformational leadership, Cameron & Quinn's model of the Competing Values Framework, Niehoff, Enz & Grover’s Case Study on leadership and more. The thesis concludes that the informants have a high organizational commitment to STØH and that everyone feels an affective commitment to the organization. The survey shows that STØH's culture type is most reminiscent of clan culture, as there is a clear sense of community within the organization.The thesis also concludes that STØH's management has more transformative leadership style tendencies, but that several of their actions do not confirm with the theory on transformational leadership. The management in STØH also does not fulfill all five actions that reflect high levels of commitment in an organization. The main finding in the thesis is nevertheless that culture type and management style can have an impact on organizational commitment, but that culture can have the greatest impact of the two variables.