Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPettersen, Leif Inge
dc.contributor.authorBragstad, Martin
dc.date.accessioned2022-06-14T17:19:42Z
dc.date.available2022-06-14T17:19:42Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110289010:48246758
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2998750
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractLysias’ taler er en av de viktigste primærkildene vi har til Athen på 400 tallet fvt. de 31 talene som er igjen etter over to tusen år gir et bredt innblikk i den athenske hverdagen etter polisens storhetstid etter peloponneserkrigen. Det er mye vi vet om Lysias sin familie og liv fra hans tolvte tale «mot Eratosthenes» og det faktum at hans far blir nevnt som en av Platons diskurspartnere. Men når det kom til han som et eksempel på den gjennomsnittlige metoiker er det trolig vanskelig å forstå at han skal representere den gjennomsnittlige metoikeren. Det er ikke mange av talene til Lysias som sier mye om metoikere, et par av talene viser til det som kalles «residents aliens». Flere taler nevner derimot tap av borgerrett som straff, noe som ville gi en athener samme borgerstatus som en metoiker. Denne straffen blir sett på som den største skammen en kunne bli utsatt for. Når det kommer til Lysias sine taler og de athenske kvinnene, eller kvinner på generell basis er det ikke veldig mye å hente. «om drapet på Eratosthenes» ble trukket frem i søkelyset på denne teksten, da det er en tale som omhandler kvinner på en sterk basis. Ellers blir de andre siteringer til kvinner enten bare nevnt i forbifarten, eller som slaver. Historiografien sier noe om endringene for kvinner i Athen etter Peloponneserkrigen, da flere kvinner måtte trekke ut til samfunnet for å jobbe. Men synet på kvinner ble ikke det store og hele ikke endret fra det var under den athenske storhetstiden. Slaver var en stor del av det av det athenske samfunnet i lang tid før Lysias, og i lang tid etter Lysias. Men selv om de var så vanlige var de svært viktige for det athenske samfunnet både offentlig, industrielt og ikke minst privat. En athensk eller metoiker-familie hadde trolig mellom en til fem slaver, og det er for det meste de private slavene som blir satt søkelys på i Lysias sine taler, men det er noen unntak. Talene viser alt fra hva de vanlige private slavenes oppgaver var, deres plikter mot staten, og at de var forventet å være lydige mot sine eiere. Det er også noen taler som viser til slaver som hadde forsøkt å flykte fra sin status, og en som ble gitt athensk borgerskap. Det er trygt å si at slaver hadde mange oppgaver som gjorde det mulig for at samfunnet kunne fungere da de ga athenske borgere friheter til å styre staten. Slaver hadde ingen rettigheter og kunne ikke stille sak mot eiere eller andre på eget initiativ, men de kunne vitne. Slavevitner måtte være gitt under tortur eller etter trusselen om tortur, dette gjaldt alle slavevitner, og det ble sett på som en sikker måte å være overbevisende på. Allikevel var det de som diskuterte mot deres vitnemål. Man kan konkludere med at Lysias sine taler er for det meste fokusert på den athenske borgeren, og ikke så fokusert på de tre andre gruppene. Men det er allikevel mye hans taler han fortelle oss om samfunnets syn på metoikere, kvinner og slaver indirekte. Setter man hans taler opp mot historiografien kan man se en likhet mellom det som er almen kunnskap og det talene hans formidler.
dc.description.abstractThe Speeches of Lysias are some of the most important primary sources we have to he fifth century B.C. The 32 speeches that are left after over 2000 years give a broad picture og the everyday athenian life after the greatness of the athenian polis, as a following after the peloponnesian war. there is alot that we know about Lysias from his twelth speeche "Against Eratosthenes", and the fact that his father have been named in some of the discusses of Plato. but when it comes to him as a example of the average metic , it dose probably not make sense. It's not that many of his speeches that talks about metics, but there are some mentions, exampels of that are as "resident aliens", or as non-athenians. but there are many of his speeches that shows that the loss of the athenian citizenship, and by that earning the same privileges at metics was looked at as the biggest shame fore a man. when it comes to the mentions about the athenian women, or women on a general basis there is not to much to look at. "On the murder of Eratosthenes" was discussed in the text, since it is a speeche where women play a important part. the other speeches just mentions women quickly og as slaves. the historical knowledge on this subject tells us that there were some changes for women i Athens after the Peloponnesian War. and women were more normally seen working normal jobs. but the overall outlook on women did not change. slaves were a big part of the athenian society long before and after Lysias. but the fact taht they were so common were also the reason to why they were som important to the athenian society, on the industrial, public and privat sections of the society. a normal athenian or metic houshold were probably in the possesion og one to five slaves, and it is the slaves in the privat category that is most talked about in Lysias' speeches, whith some exeptions. the speeches show the daly tasks and deuty's towards the state were, and that they were expected to be lawfull towards there owners. his speeches that talks about slaves that tried to run away from there life, and also one that gained athenian citizenship. it is safe to say that the slaves took up so much of the time consuming daly tasks that the athenian could focus on running the democracy. slaves did not have any rights of there one and could not press a lawsuit against there owners or others on ther own initiative, but they could be counted as witnesses. a slavewitness testemony had to be given under direct or tunder the treat of torture, or else the testemony would not be seen as walid. but even if these criteria were met were there somone who questioned them. as a reader you can conclude that the speeches of Lysias are for the most part focused on the athenian citizen, and not to foucused on the three lesser group in the society. but there are still alot we can learn form his speeches about metics, women and slaves indirectly. and if you put his speeches up against the well known history you can draw similarities between them
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHva kan Lysias sine taler kan lære oss om synet på metoikere, athenske kvinner og slaver på 400 og 300 fvt. i Athen?
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel