Stalag 380 - Fangetransitt i Sør-Trøndelags fjellområde

Abstract

Denne bacheloroppgaven omhandler hvordan sovjetiske krigsfanger og deres tilværelse kan tolkes gjennom samtidsarkeologisk analyse og metode. Gjennom å analysere krigsfangeleiren ved Stalag 380 Oppdal kan man se hvordan den kollektive erindringen har blitt påvirket av fangeleirvirksomheten. Oppgaven utforsker forholdet mellom objekter og mennesker og fremmer hvordan disse elementene har påvirket hverandre. Studier av smertefull kulturarv er et viktig tema og utfordrer den kollektive erindringen, man kan se at det reflekteres i landskapet samt i den materielle kulturen. Siden det ikke er gjort noen arkeologiske undersøkelser ved områdene så blir diskusjonen fremmet gjennom hvordan man kan gjøre det ved kulturlandskap som dette og det fremmes et forslag til metoder for en eventuell granskning av området. Her blir Falstad brukt som et eksempel på hvordan arkeologisk praksis og tilnærming kan fremme okkupasjonsområder som omhandler smertefull kulturarv. Så hvordan kan samtidsarkeologiske analyser og metoder være med på fremme historien til Stalag 380 Oppdal gjennom et nytt perspektiv?

This bachelor thesis deals with how Soviet prisoners of war and their existence can be interpreted through contemporary archaeological analysis and method. By analyzing the prisoner of war camp at Stalag 380 Oppdal, one can see how the collective memory has been affected by the prison camp activity. The thesis explores the relationship between objects and people and promotes how these elements have influenced each other. Studies of painful heritage are an important topic and challenges the collective memory, one can see that it is reflected in the landscape as well as in the material culture. Since no archaeological investigations have been made at the camp areas, the discussion is promoted through how to frame it in cultural landscapes like this and a proposal is put forward for methods for a possible investigation of the area. In this thesis, Falstad is used as an example of how archaeological practice and approach can promote occupation areas that deal with painful heritage. So how can contemporary archaeological analyzes and methods help to promote the history of Stalag 380 Oppdal through a new perspective?