Risk factors other than smoking for incidence of lung cancer: The influence of a sedentary lifestyle, asthma and body mass index

Abstract

Norsk sammendrag Lungekreft er en av de vanligste kreftformene med lave overlevelse over hele verden. Selv om røyking er den viktigste risikofaktoren for lungekreft, ses den vanligste typen, adenocarcinom, hos mange som aldri har røykt. Ettersom den største økning i insidens av lungekreft skyldes adenocarcinom, er det mulig at andre potensielle risikofaktorer enn røyking har en viktig rolle i utvikling av lungekreft. Denne avhandlingen består av tre delstudier med overordnet mål om å avdekke mulige sammenhenger mellom inaktiv livstil, astma, kroppsmasseindeks (KMI) og insidens av lungekreft generelt og undergrupper. Datakilder er Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Kreftregisteret. De to første studiene er prospektive kohort-studier, mens den siste studien fokuserer på potensiell årsakssammenheng mellom KMI og forekomsten av lungekreft og undergrupper ved bruk av både observasjonelle- og Mendelsk randomisering (MR). Den første studien viste ingen klar sammenheng mellom langvarig stillesitting og forekomsten av lungekreft, og småcellet (SCLC) eller ikke-småcellet (NSCLC) lungekreft. Men kombinasjonen av langvarig stillesitting og fysisk inaktivitet ser ut til å kunne øke forekomsten av lungekreft generelt og SCLC. I den andre studien fant vi ingen klar sammenheng mellom astma generelt og forekomsten av lungekreft generelt eller undergrupper. Men delvis kontrollert astma så ut til å være assosiert med økt forekomst av lungekreft generelt og NSCLC. Blant voksne med aktiv astma fant man en tendens til økt forekomst av lungekreft generelt. Men det var ingen klar sammenhenger mellom ikke-aktiv astma eller kontrollert astma med forekomsten av lungekreft generelt og undergrupper. I den observasjonelle delen av tredje studie, så KMI ut til å være omvendt assosiert med forekomsten av adenocarcinom i lungene. Men det ble ikke påvist dose responseffekt av 10 års endering i KMI og denne kreftformen. Dette tyder dermed på at det ikke er en årsakssammenheng. Ved multivariabel MR-analyse fant vi en positiv sammenheng mellom genetisk bestemt KMI og forekomsten av adenocarcinom når vi justerte for genetisk bestemt røyking. Men vi fant ingen klar sammenheng mellom KMI og forekomsten av øvrige undergrupper av lungekreft, enten i observasjonelle eller MR-analyser. Avhandlingen viser at personer med mest inaktiv livstil har økt risiko for lungekreft. Tilsvarende økt risiko fant man også for personer med delvis kontrollert astma. Imidlertid kan vi ikke utelukke rest-konfundering av røyking i de to første studiene. Motstridende resultat mellom observasjonelle og MR-analyser tyder på at den påviste inverse sammenheng mellom KMI og adenocarcinom ikke er kausal. Det er nødvendig med flere MR studier for å avdekke forklaring for denne assosiasjonen i fremtiden.

Lungekreft er en av de vanligste kreftformene med lave overlevelse over hele verden. Selv om røyking er den viktigste risikofaktoren for lungekreft, ses den vanligste typen, adenocarcinom, hos mange som aldri har røykt. Ettersom den største økning i insidens av lungekreft skyldes adenocarcinom, er det mulig at andre potensielle risikofaktorer enn røyking har en viktig rolle i utvikling av lungekreft. Denne avhandlingen består av tre delstudier med overordnet mål om å avdekke mulige sammenhenger mellom inaktiv livstil, astma, kroppsmasseindeks (KMI) og insidens av lungekreft generelt og undergrupper. Datakilder er Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Kreftregisteret. De to første studiene er prospektive kohort-studier, mens den siste studien fokuserer på potensiell årsakssammenheng mellom KMI og forekomsten av lungekreft og undergrupper ved bruk av både observasjonelle- og Mendelsk randomisering (MR). Den første studien viste ingen klar sammenheng mellom langvarig stillesitting og forekomsten av lungekreft, og småcellet (SCLC) eller ikke-småcellet (NSCLC) lungekreft. Men kombinasjonen av langvarig stillesitting og fysisk inaktivitet ser ut til å kunne øke forekomsten av lungekreft generelt og SCLC. I den andre studien fant vi ingen klar sammenheng mellom astma generelt og forekomsten av lungekreft generelt eller undergrupper. Men delvis kontrollert astma så ut til å være assosiert med økt forekomst av lungekreft generelt og NSCLC. Blant voksne med aktiv astma fant man en tendens til økt forekomst av lungekreft generelt. Men det var ingen klar sammenhenger mellom ikke-aktiv astma eller kontrollert astma med forekomsten av lungekreft generelt og undergrupper. I den observasjonelle delen av tredje studie, så KMI ut til å være omvendt assosiert med forekomsten av adenocarcinom i lungene. Men det ble ikke påvist dose responseffekt av 10 års endering i KMI og denne kreftformen. Dette tyder dermed på at det ikke er en årsakssammenheng. Ved multivariabel MR-analyse fant vi en positiv sammenheng mellom genetisk bestemt KMI og forekomsten av adenocarcinom når vi justerte for genetisk bestemt røyking. Men vi fant ingen klar sammenheng mellom KMI og forekomsten av øvrige undergrupper av lungekreft, enten i observasjonelle eller MR-analyser. Avhandlingen viser at personer med mest inaktiv livstil har økt risiko for lungekreft. Tilsvarende økt risiko fant man også for personer med delvis kontrollert astma. Imidlertid kan vi ikke utelukke rest-konfundering av røyking i de to første studiene. Motstridende resultat mellom observasjonelle og MR-analyser tyder på at den påviste inverse sammenheng mellom KMI og adenocarcinom ikke er kausal. Det er nødvendig med flere MR studier for å avdekke forklaring for denne assosiasjonen i fremtiden.