dc.contributor.advisor | Havnen, Audun | |
dc.contributor.author | Halvorsen, Anna Indrebø | |
dc.contributor.author | Berg-Hanssen, Didrik Jeppesen | |
dc.date.accessioned | 2022-05-13T17:19:53Z | |
dc.date.available | 2022-05-13T17:19:53Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:92483746:15985840 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2995705 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Kun om lag 30% av befolkningen oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om
daglig fysisk aktivitet. Dette er en stor folkehelseutfordring, da fysisk inaktivitet er vist å føre
til betydelige livsstilssykdommer. Ettersom fysisk aktivitet forebygger både fysiske og
psykiske plager, vil det være viktig å øke andelen aktive i befolkningen. Målet med denne
studien har vært å finne ut av hva som skal til for å lykkes med å gå fra å være fysisk inaktiv
til å bli aktiv. For å undersøke dette, intervjuet vi personer som har lyktes med en slik
livsstilsendring.
Metode: Det ble intervjuet ni personer, rekruttert fra organisasjonen KONDIS sin
løpegruppe. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse.
Resultat: Gjennom den tematiske analysen ble det identifisert to hovedtema: individuelle og
mellommenneskelige faktorer. Temaet individuelle faktorer inneholdt tre undertema: (1)
kognitive prosesser, (2) opplevelse av mestring og (3) affekter og emosjoner. Blant de
mellommenneskelige faktorene ble det identifisert to undertema: (1) betydningen av sosiale
nettverk og (2) sammenligning.
Konklusjon: De viktigste årsakene til at informantene i studien klarte å endre aktivitetsnivå,
var kunnskap man kan relatere seg til, sosial støtte, selvbestemmelse, mestring og positiv
affekt knyttet til fysisk aktivitet. Resultatene i studien består av komplekse og sammensatte
tema, som må ses i lys av ulike psykologiske teorier for å skape en god forståelse av
mekanismene som ligger til grunn for livsstilsendringen. Intervensjoner for å øke andelen
fysisk aktive i befolkningen bør ta hensyn til alle motivasjonsfaktorene som ble ansett som
viktige blant informantene. Videre tyder resultatene på at inkludering av affektive
komponenter knyttet til fysisk aktivitet kan bidra til å lage mer effektive intervensjoner,
sammenlignet med intervensjoner som kun er basert på sosialkognitive prinsipper. | |
dc.description.abstract | Background: Only about 30% of the Norwegian population meet the health authorities'
recommendations for daily physical activity. This is a major public health challenge, as
physical inactivity has been shown to lead to significant lifestyle diseases. Since physical
activity prevents both physical and psychological ailments, it will be important to increase the
level of physical activity in the general population. The aim of this study has been to identify
what characterizes those who succeed in the transition from being physically inactive to
becoming active. To examine this, we interviewed people who have accomplished this
lifestyle change.
Method: Nine people, recruited from the organization KONDIS’ running group, were
interviewed. The data material was analyzed through a thematic analysis.
Results: The thematic analysis revealed two main themes: individual and interpersonal
factors. Individual factors as a theme consisted of three sub-themes: (1) cognitive processes,
(2) sense of accomplishment and (3) affects and emotions. Among the interpersonal factors
two sub-themes were identified: (1) the effect of social networks and (2) comparison.
Conclusion: The study revealed that the main reasons for successful change in physical
activity level were self-relevant knowledge, social support, self-determination, sense of
accomplishment and positive affect related to physical activity. The analysis identified
complex themes consisting of different factors that must be interpreted considering different
psychological theories to create a good understanding of the mechanisms underlying the
lifestyle change. Interventions to increase the amount of active people in the population
should consider all the motivational factors brought up by the informants in this study.
Furthermore, the results in this study indicate that an inclusion of affective components
regarding physical activity may contribute to the creation of more effective interventions than
those who are solely on social cognitive principles. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | "Hvorfor begynte jeg ikke før?"
En kvalitativ studie av hva som anses som viktig for å lykkes med å gå fra å være fysisk inaktiv til å bli fysisk aktiv | |
dc.type | Master thesis | |