• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for psykologi
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for psykologi
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

"Hvorfor begynte jeg ikke før?" En kvalitativ studie av hva som anses som viktig for å lykkes med å gå fra å være fysisk inaktiv til å bli fysisk aktiv

Halvorsen, Anna Indrebø; Berg-Hanssen, Didrik Jeppesen
Master thesis
Thumbnail
View/Open
no.ntnu:inspera:92483746:15985840.pdf (6.953Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2995705
Date
2022
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for psykologi [2010]
Abstract
Bakgrunn: Kun om lag 30% av befolkningen oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om

daglig fysisk aktivitet. Dette er en stor folkehelseutfordring, da fysisk inaktivitet er vist å føre

til betydelige livsstilssykdommer. Ettersom fysisk aktivitet forebygger både fysiske og

psykiske plager, vil det være viktig å øke andelen aktive i befolkningen. Målet med denne

studien har vært å finne ut av hva som skal til for å lykkes med å gå fra å være fysisk inaktiv

til å bli aktiv. For å undersøke dette, intervjuet vi personer som har lyktes med en slik

livsstilsendring.

Metode: Det ble intervjuet ni personer, rekruttert fra organisasjonen KONDIS sin

løpegruppe. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse.

Resultat: Gjennom den tematiske analysen ble det identifisert to hovedtema: individuelle og

mellommenneskelige faktorer. Temaet individuelle faktorer inneholdt tre undertema: (1)

kognitive prosesser, (2) opplevelse av mestring og (3) affekter og emosjoner. Blant de

mellommenneskelige faktorene ble det identifisert to undertema: (1) betydningen av sosiale

nettverk og (2) sammenligning.

Konklusjon: De viktigste årsakene til at informantene i studien klarte å endre aktivitetsnivå,

var kunnskap man kan relatere seg til, sosial støtte, selvbestemmelse, mestring og positiv

affekt knyttet til fysisk aktivitet. Resultatene i studien består av komplekse og sammensatte

tema, som må ses i lys av ulike psykologiske teorier for å skape en god forståelse av

mekanismene som ligger til grunn for livsstilsendringen. Intervensjoner for å øke andelen

fysisk aktive i befolkningen bør ta hensyn til alle motivasjonsfaktorene som ble ansett som

viktige blant informantene. Videre tyder resultatene på at inkludering av affektive

komponenter knyttet til fysisk aktivitet kan bidra til å lage mer effektive intervensjoner,

sammenlignet med intervensjoner som kun er basert på sosialkognitive prinsipper.
 
Background: Only about 30% of the Norwegian population meet the health authorities'

recommendations for daily physical activity. This is a major public health challenge, as

physical inactivity has been shown to lead to significant lifestyle diseases. Since physical

activity prevents both physical and psychological ailments, it will be important to increase the

level of physical activity in the general population. The aim of this study has been to identify

what characterizes those who succeed in the transition from being physically inactive to

becoming active. To examine this, we interviewed people who have accomplished this

lifestyle change.

Method: Nine people, recruited from the organization KONDIS’ running group, were

interviewed. The data material was analyzed through a thematic analysis.

Results: The thematic analysis revealed two main themes: individual and interpersonal

factors. Individual factors as a theme consisted of three sub-themes: (1) cognitive processes,

(2) sense of accomplishment and (3) affects and emotions. Among the interpersonal factors

two sub-themes were identified: (1) the effect of social networks and (2) comparison.

Conclusion: The study revealed that the main reasons for successful change in physical

activity level were self-relevant knowledge, social support, self-determination, sense of

accomplishment and positive affect related to physical activity. The analysis identified

complex themes consisting of different factors that must be interpreted considering different

psychological theories to create a good understanding of the mechanisms underlying the

lifestyle change. Interventions to increase the amount of active people in the population

should consider all the motivational factors brought up by the informants in this study.

Furthermore, the results in this study indicate that an inclusion of affective components

regarding physical activity may contribute to the creation of more effective interventions than

those who are solely on social cognitive principles.
 
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit