Tradisjon og fornyelse i Draumkvedets teksthistorie

Abstract

Artikkelen handler om Draumkvedet-tradisjonen og hvordan den endres i og gjennom utvalgte tekst- og medieuttrykk lest med vekt på Draumkvedet som pågående aktivitet. Til grunn for granskinga ligger en inkluderende oppfatning av balladens teksthistorie og Derridas forståelse av iterabilitet, som åpner blikket for teksters iboende brytnings- eller løsrivelseskraft. Den analytiske tilnærminga framhever dermed Draumkvedet som en tekst som omplantes i stadig nye kontekster og podes inn i nye tekstkjeder. Utgangspunktet for artikkelen er Georg Johannessens teksthistoriske stadier: O for den orale grunnteksten, S for skrifttradisjonens oppskrifter og F for forskningstradisjonens tekster, samt Bøs tillegg M for musikk/moderne. Disse tradisjonene utvides til å inkludere også multimediale versjoner (Draumkvedet MM). Forskningstradisjonen gjennomgås og skrifttradisjonen belyses med en lesning av oppskrifta etter Ramskeid, før omtaler og lesninger av noen utvalgte eksempler følger Draumkvedet inn i vår tids visuelle og multimediale uttrykksformer. Arne Nordheims innspilte versjon (fra 2006) vies størst oppmerksomhet og løftes fram som et tradisjonsfornyende verk, hvor vers og strofer fra skrifttradisjonens oppskrifter og restaureringer gjenbrukes, endres og suppleres, settes inn i nye lydlandskaper og veves sammen med Draumkvedet så vel som andre tekster, annen folkemusikk og nykomponert musikk.