| dc.description.abstract | En rapport fra NSF (2018) belyste rammebetingelsene for praksisveiledning av sykepleiestudenter i kommunehelsetjenesten. Hovedutfordringene var at mange praksisveiledere hadde lite eller ingen kompetanse i veiledning, få hadde avsatt tid til praksisveiledning og til å sette seg inn i studieplan og læringsutbytter. Gruppeveiledning var i liten grad benyttet. Potensialet for å omorganisere praksisveiledning var til stede. Et positivt samarbeid mellom utdanninginstitusjon og praksissted er avgjørende for å sikre at praksisstudiene er i tråd med studieplan og den enkelte students læringsmål.
Prosjektleder for tre kommuner; Indre Fosen, Ørland, og Åfjord initierte samarbeid med Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie ved NTNU om kvalitetsforbedring av sykepleiestudentenes praktiske studier i sykehjem. Hensikten var å styrke veiledningskompetansen for praksisveiledere, øke utdanningskapasiteten og forbedre læringsmulighetene i sykehjempraksis.
Prinsipper om styrket veiledning i praksis med basis i SVIP-modell (Styrket Veiledning I Praksis - modell) ble introdusert og gjennomført med hensikt å styrke praksisveilederkompetansen. Til sammen deltok 16 praksisveiledere og 17 studenter fra tre sykehjem i tre kommuner. Trekantsamtaler mellom student, praksisveileder og praksislærer ble erstattet av tre veiledningsmøter mellom praksislærer og praksisveilederteam. Studentenes grupperefleksjon med praksislærene ble erstattet av to refleksjonsvakter på campus.
Ett år før oppstart av praksis hadde prosjektleder arbeidet aktivt med å rekruttere sykepleiere til prosjektet. Resultatet ble praksisveilederteam bestående av fem – seks sykepleiere ved hvert sykehjem og gruppepraksis hvor studentene ble organisert i tospann med en til to veiledere per par.
Prosjektet beskriver hovedsakelig positive erfaringer fra praksisveiledere og praksislærere. Omorganiseringen bidro til gruppepraksis, økt studentantall på praksisstedene og erfaring i studentveiledning for praksisveiledere. Et spørsmål var om omorganiseringen og implementering av ny veiledningsstruktur sikret forventet læringsutbytte for studentene. Spørsmålet bekreftes av praksisveiledernes vurderinger av forventet læringsutbytte hos studentene og praksislærenes tilbakemeldinger på obligatoriske arbeidskrav. Flere studenter presterte over forventet læringsutbytte noe som kan sees i sammenheng med god tilrettelegging i praksisfeltet.
For å styrke veiledningskompetansen hos praksisveilederne, blir det viktig å anerkjenne behovet formell veilederkompetanse og tilrettelegge for at sykepleiere tar veilederutdanning. For å rekruttere studenter slik at de velger praksisplasser i distriktskommuner, blir det nødvendig å skaffe tilfredsstillende botilbud og forbedre kvaliteten på digital kommunikasjon. Videreføring av ny struktur med utgangspunkt i SVIP prinsipper fordrer god planlegging og organisering mellom kommunene og NTNU. | en_US |
