Den paradoksale aktiviteten

Abstract

Bakgrunn

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser med en stor tilstedeværelse av somatiske symptomer. Blant annet har omtrent halvparten av spiseforstyrrede personer et anstrengt forhold til fysisk aktivitet. Fysioterapeuter innehar mye kunnskap om aktivitet og trening, og viktigheten av dette for både den fysiske og psykiske helsen. Til tross for dette, har fysioterapeuter en tilsynelatende liten rolle i behandlingen av disse lidelsene.

Hensikt

Hensikten med oppgaven er å undersøke fysioterapeutens rolle ved bruk av fysisk aktivitet som en del av behandlingen ved spiseforstyrrelser.

Metode

I oppgaven er litteraturstudie brukt som metode. Systematiske søk ble utført i de medisinske databasene PubMed, Medline og PsycInfo. Syv studier ble inkludert og analysert med utgangspunkt i kvalitativ metasyntese.

Resultat

Analyse av de syv funnstudiene resulterte i tre hovedtemaer: 1) regulere og normalisere fysisk aktivitet, 2) individuelle tilpasninger og 3) profesjonalitet og personlige kvaliteter. Hovedtema 1 er delt i tre underkategorier: gjennom erfaring, gjennom psykoedukasjon og å anerkjenne paradokset fysisk aktivitet som symptom og behandling.

Konklusjon

Fysisk aktivitet ser ut til å være en viktig i rolle i behandlingen ved spiseforstyrrelser, og fysioterapeuter kan og bør være sentrale ved bruk av fysisk aktivitet som en del av behandlingen. Et viktig aspekt er å regulere og normalisere forholdet til fysisk aktivitet. I dette arbeidet er det viktig å la personen lære og erfare hva sunn aktivitet er, samt å anerkjenne det paradoksale ved at aktiviteten kan være både symptom og behandling. Fysioterapeuten må kunne gjøre individuelle tilpasninger basert på sykdomsbildet. Det er viktig at man er profesjonell, oppdatert på fagfeltet og at man evner å vise empati og vennlighet. Fysioterapeuter har kunnskap om hvordan ulike faktorer påvirker menneskers helse, livskvalitet og mulighet til å bevege seg. De kan derfor være viktige bidragsytere i behandlingen.

Background

Eating disorders are psychological afflictions with a great presence of somatic symptoms. Approximately half of all eating disorder patients have a strained relationship with physical activity. Physiotherapists possess a lot of information relating to physical activity and exercise, and the importance of it, when it comes to both physical and mental health. In spite of this, physiotherapists seem to have little to no role in the treatment of these afflictions.

Purpose

The purpose of this assignment is to study the physiotherapists involvement with the use of physical activity as a part of the treatment to counteract eating disorders.

Method

Literature study is the method used in this assignment. Systematic searches were conducted in the medical databases of PubMed, Medline and PsycInfo. Seven studies were included and analyzed with a base in qualitative meta-synthesis.

Results

Analysis of the seven studies resulted in three main themes: 1) regulate and normalize physical activity, 2) individual adjustments and 3) professionalism and personal qualities. Main theme 1 has three subcategories: through experience, through psychoeducation and acknowledge the paradox of physical activity.

Conclusion

Physical activity seems to be an important role in the treatment of eating disorders, and physiotherapists can and should be central to the use of physical activity as part of the treatment. It’s important to let the patient learn and experience how healthy physical activity can be, and to also recognize the paradoxical element between physical activity as a symptom and a treatment. Physiotherapists must make individual adjustments based on the scope of the patient’s illness. It’s important that physiotherapists act professionally, are up to date on the newest developments within the field of study and show empathy and kindness towards the patient. Therefor, they can be important contributors to the treatment.