SKADER I KOMBINERTE- VS. ENKELTIDRETTER - En komparativ analyse av skadeomfanget i triatlon, svømming, sykling og løping

Abstract

SAMMENDRAG

Tittel: Skader i kombinerte- vs. enkeltidretter – en komparativ analyse av skadeomfanget i triatlon, svømming, sykling og løping.

Hensikt: Å kartlegge skadeomfanget i triatlon sammenlignet med skadeomfanget i enkeltidrettene som inngår i triatlon: Svømming, sykling og løping.

Metode: Systematisk review. Det ble utført litteratursøk i databasene “Pubmed”, “Sportdiscus” og “Google Scholar” i perioden 2.11.21 til 15.11.21.

Resultat: Inkluderte 13 studier med totalt 3816 utøvere: Triatlon (4 studier, samlet n = 811), svømming (3 studier, samlet n = 628), sykling (3 studier, samlet n = 225) og løping (3 studier, samlet n = 2152). Totalt 2566 av utøverne var skadet i de studerte tidsperiodene. Skadeforekomsten varierte fra 0,2 til 0,8 skader per utøver per år i triatlon, med unntak av én studie som rapporterte 2,9. Denne ene studien skilte seg fra de andre studiene, og vil sannsynligvis være mindre representativ. I svømming var det registrert fra 0,1 til 1,4, i sykling fra 0,3 til 0,9 og fra 0,6 til 1,6 skader per utøver per år i løping. Skadefrekvensen var noenlunde lik i alle idrettene, men det var rapportert noe høyere insidens av skader blant utøverne i løping, og noe lavere i triatlon. Skadelokalisasjonene varierte mellom idretter, hvor størst andel skader relatert til underekstremiteten var rapportert av utøverne i triatlon og løping. Skulderskader var hyppigst rapportert i svømming og andelen bruddskader var høyest i sykling.

Konklusjon: Resultatene viser at studier som rapporterte skader over en lengre periode har registrert lavere skadeforekomst blant utøverne. Dette kan forklares av at de fleste studiene benyttet retrospektiv metode, og utøverne måtte derfor huske skader fra en gitt periode. Det så ut til at utøverne husket færre skader desto lengre tilbake i tid skadene ble registrert fra. Sammenligning av skaderapporteringen og den faktiske forekomsten i idrettene kan være problematisk da flere av studiene benyttet ulike skadedefinisjoner og metoder. Mer forskning med standardiserte metoder vil være nødvendig i fremtiden.

ABSTRACT

Title: Injuries in multi- vs. single sports – a comparable analysis of injury incidence in triathlon, swimming, cycling and running

Aim: The aim of this study was to create an overview of the current scientific literature about injuries in triathlon and its disciplines: Swimming, cycling and running. Method: Systematic review. A search of the literature was conducted during the period of 2.11.21 to 15.11.21 in the following databases: Pubmed, SportDiscus and Google Scholar.

Results: A total of 13 studies with a population n=3816 athletes were included in this research: Triathlon (4 studies, total n = 811), swimming (3 studies, total n = 628), cycling (3 studies, total n = 225) and running (3 studies, total n = 2152), where 2566 athletes were injured during the period of research. The studies reported an injury occurrence from 0.1 to 0.8 injuries per athlete per year in triathlon, except a single study with a reported incidence of 2.9 injuries per athlete per year. This study differed from the other studies included and is probably less representative. In swimming, the reported incidents varied from 0.1 to 1.4, a frequency of 0.3 to 0.9 in cycling was presented and a variety of 0.6 to 1.6 injuries per athlete per year was reported by runners. The frequency of injury was similar in the sports included, but there was reported a slightly higher incidence of injuries in running, and slightly lower in triathlon. The locations of injuries were different in the sports, but the highest incidents of injuries related to the lower extremity were reported in triathlon and running. A majority of shoulder injuries were reported by elite swimmers, and the highest incidence of fractures was related to elite cyclists.

Conclusion: The results found that studies reporting injuries for a longer period, also reported a smaller number of injuries among the athletes. An explanation may be that most studies included used a retrospective method, where the athletes had to remember injuries from the past. The athletes seem to remember less injuries as longer the period of reporting. The studies used different definitions of injury and methods to locate them, which may lead to difficulties when comparing reports among the different studies and the actual number of injuries. Further development of standardized guidelines of identifying and defining injuries is necessary to ensure that results are more likely to be compared with other studies.