Når du gjerne vil - men ikke får det til. En litteraturstudie om vaginisme.

Abstract

Tittel: Når du gjerne vil - men ikke får det til. En litteraturstudie om vaginisme.

Problemstilling: «Hvilke tiltak benyttes for vaginisme og hvilken effekt har de?» og «Har de nåværende tiltakene for vaginisme noen overførbarhet til fysioterapi?»

Hensikt: Hver fjerde kvinne opplever problemer med underlivet i løpet av livet og disse problemene kan føre til omfattende redusert livskvalitet. I denne studien ønsker vi å rette mer fokus på vaginisme, behandling av denne diagnosen og å finne ut hvordan fysioterapeuter kan bidra.

Metode: En litteraturstudie med systematiske søk i databasene Scopus, PubMed og PEDro.

Resultat: Totalt 6 studier er inkludert. Gjennomgang av litteratur viser at tiltakene ved vaginisme i hovedsak er avspenningsøvelser, undervisning og eksponeringsterapi. Functional electrical stimulation (FES), biblioterapi, kognitiv terapi, desensitivisering og sensate-focus øvelser brukes også. Tiltakene brukes aldri alene, men i kombinasjon med en eller flere. Resultatene viser betydelig bedring blant intervensjonsgruppene etter behandling sammenlignet med kontrollgruppene som fikk annen eller ingen behandling. I en av de inkluderte studiene omtaler de behandlingen som fysioterapeutiske tiltak. Forskning på fysioterapeutiske tiltak ved andre smertetilstander og muskelspenninger ellers i kroppen er lik flere av tiltakene som gis for vaginisme i de øvrige studiene.

Konklusjon: Resultatene viser at tiltakene har positiv effekt hos kvinner med vaginisme. Siden tiltakene alltid blir gjort i kombinasjon med andre gir ikke studien svar på hvilke som er mest effektiv. Mange av de eksiterende tiltakene for vaginisme kan overføres til fysioterapien.

Title: When you want to - but can’t do. A literature study on vaginismus.

Issue: "Which interventions are used for vaginismus and what effect do they have?" and "Do the current interventions for vaginismus have any transferability to physiotherapy?"

Aim: Every fourth woman experiences problems with the genitalia region during her life and these problems can lead to significantly reduced quality of life. In this study we want to focus on vaginismus, treatment of this diagnosis and to find out how physiotherapists can contribute.

Method: A literature study with systematic searches in the databases Scopus, PubMed and PEDro.

Results: A total of 6 studies are included. A review of the literature shows that the measures for vaginismus are mainly relaxation exercises, teaching and exposure therapy. Functional electrical stimulation (FES), bibliotherapy, cognitive therapy, desensitization and sensate-focus exercises are also used. The measures are never used alone, but in combination with one or more. The results show a significant improvement among the intervention groups after treatment compared with the control groups who received other or no treatment. In one of the included studies, they refer to the treatment as physiotherapeutic measures. Research on physiotherapeutic measures for other pain conditions and muscle tension elsewhere in the body is similar to several of the measures given for vaginismus in the other studies.

Conclusion: The results show that the measures have a positive effect in women with vaginismus. Since the measures are always given in combination with others, the study does not provide answers as to which ones are most effective. Many of the existing measures for vaginismus can be transferred to physiotherapy.