Ung ensomhet - Forståelser, sårbarhetsfaktorer og målrettet forebygging av ensomhet blant unge jenter
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/298158Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for sosialt arbeid [1426]
Sammendrag
Masteroppgavens forskningsartikkel konkluderer med at ensomhet er en fellesnevner for unge jenter med opphopning av risikofaktorer i livene sine. Sentrale stikkord er sosial ulikhet, vennskap, konfliktfylte familierelasjoner og samhandlingsutfordringer. De ensomme jentene oppgir ofte at de har dårlig selvbilde, svak familieøkonomi, konflikter i familien, depresjonssymptomer og risikofylt rusbruk. Flere norske studier de siste tiårene, konkluderer med at problemet er størst blant jenter (Krokstad og Knudtsen 2011; Nilsen og Løvvik 2013). Ungdataresultatene for Nord-Trøndelag bekreftet dette. Mange unge jenter plages av ensomhet selv om de har nære venner. Resultatene tyder på at mye av ensomheten det rapporteres om, er mer kvalitativ og emosjonell, enn sosial og kvantitativ.
Symbolsk interaksjonisme som teoretisk perspektiv vektlegger nåtidige aspekter ved kommunikasjon og relasjoner, og hvordan fungeringen på disse områdene påvirker individets selvbilde og opplevelse av livet. Forståelsen definerer ensomhet som noe som kontinuerlig kan påvirkes, forsterkes eller reduseres, i relasjonen mellom mennesker. Opplevelsen og definisjonen av en situasjon har betydning for hva personen føler og tenker i situasjonen. Hvordan en person speiler seg i andre menneskers respons, påvirker følelsene vedkommende sitter igjen med. På en måte kan dette ses som en selvforsterkende prosess. Dersom en ungdom har mange erfaringer av avvisning og negative tilbakemeldinger, kan det påvirke hvordan vedkommende tolker samhandlingssituasjoner. Hvis forventningen er avvisning, kan responsen bli tilbaketrekking og resultatet bli følelsesmessig ensomhet. Dette viser hvor viktig det er å sette inn tiltak for å snu negative sirkler som forsterker ensomhet. Dette kan gjøres både gjennom kognitive teknikker for å endre tanker og forventninger, og ved å gripe inn i og forandre destruktive samhandlingsmønster. Ensomhetens kompleksitet i årsak og uttrykk krever tverrfaglig tilnærming. Forhåpentligvis kan artiklenes sosialfaglige perspektiv og forslag til løsninger være gode bidrag i arbeidet med forebygging av ensomhet.