Hvorfor fem stein?

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å ta for seg steinhuggermerkene i borgerkrigstidens Trøndelag i lys av en diskurs- og praksisanalyse, med empiri i undersøkelser av portaler med steinhuggermerker i Reinsklosteret, Byneset kirke og Skaun kirke. Målet med oppgaven har vært å se om nye teoretiske tilnærminger gjør det mulig å åpne opp diskursen, og se på alternative tolkninger for steinhuggermerkenes funksjon og betydning i sin samtid. Gjennom å foreta en diskursanalyse har det vært mulig å følge hvordan den diskursive virkeligheten har tatt form. Resultatene av diskursanalysen viser at steinhuggermerkene har oppnådd en tilstand som en diskursiv svart boks, der selve diskursen lever i en feedback-loop med selvforsterkende representasjoner. Ved å binde diskursanalysen til praksisanalysen har det vært mulig å se hvordan diskursen reflekteres i de undersøkelsene som er gjennomført. Praksisanalysen viser at med utgangspunkt i empirien som er tilgjengelig for denne oppgaven, er det knyttet stor usikkerhet til analysen av steinhuggermerkenes funksjoner i tidsperioden. Dette gjør steinhuggermerkene til en usikker empiri som et forbindelsesledd mellom kirkebygg. Det er mulig at det har vært forbindelser mellom landsdelskirkene og Nidarosdomens bygghytte, men en slik forbindelse har da eventuelt tatt ulik form på de forskjellige lokalitetene.

The focus of this thesis has been to shed light on the masons’ marks of civil war-era Trøndelag through a discourse- and practice theory analysis, with empirical data in portals with masons’ marks in Rein Abbey, Byneset Church, and Skaun Church. The purpose of this thesis has been to explore if new theoretical approaches make it possible to open up the discourse, and look at alternative interpretations of the masons’ marks’ functions and importance. By performing a discourse analysis, it has been possible to follow how the discoursive reality has taken shape. The results of the discourse analysis show that the masons’ marks have achieved a form of a discoursive black box, in which the discourse lives in a feedback loop with self-perpetuating representations. By attaching the discourse analysis to the practice theory analysis, it has been possible to see how the discourse is reflected in the empirical data available to this thesis. Based on the empirical data available in this thesis, the practice analysis shows that there is great uncertainty attached to the functions of the masons’ marks in this time period. This gives the marks an uncertain empirical value as a connector between church buildings. There is a possibility that there has been a connection between the regional churches of Trøndelag and the workshop at Nidarosdomen, but such a connection will have taken dissimilar forms at the different localities.