| dc.description.abstract | Sammendrag
Som del av min praktisk-teoretiske master i drama og teater ved NTNU gjennomførte jeg høsten 2018 et økoscenografisk forskningsprosjekt på Svartlamon i Trondheim. Økoscenografi søker å integrere økologiske prinsipper i alle stadier av scenografisk tenkning og produksjon, og strekker seg etter en visjon om å forholde seg til miljømessige hensyn på en måte som anser dem som muligheter fremfor begrensninger. Økoscenografen kan ses som en ‘activist for change’ som etter økologiske, sosiale og kunstneriske strategier søker å bidra til en positiv forandring miljømessig (Beer, 2015; 2016).
I forbindelse med mitt prosjekt på Svartlamon, dreide det økoscenografiske prosjektet seg om at jeg i rollen som økoscenograf initierte til og la til rette for en felles skapererfaring, et mylder av kreative utfoldelser og en kollektiv kunstnerisk prosess gjennom skapelsen av vandreforestillinga ‘we live in cities of sites’ i samarbeid med om lag 70 medlemmer fra Svartlamon beboerforening. I et aktivistisk forsøk på å knytte menneske og sted nærmere sammen med intensjon om å forlenge bydelen, anvendte jeg meg av en stedsspesifikk og økologiskorientert tilnærming, og formulerte tre stedsøkologiske prinsipper (å anvende, ta vare på og gi noe tilbake til stedet) som rammeverk for prosessen der alle søkte å bringe meg nærmere skapelsen av et bærekraftig kunstmøte for Svartlamon. Begrepet om bærekraft henviser til et fokus på vekst og om å forankre noe i prosjektet og for de involverte som varer – også etter at produksjonsperioden er over (Beer, 2015; 2016). Oppgavens problemstilling ‘Hvordan kan økoscenografen etter stedsøkologiske prinsipper skape et bærekraftig kunstmøte på Svartlamon?’ besvares gjennom å rette et fokus på hva rollefunksjonen økoscenograf bestod av, hvordan de stedsøkologiske prinsippene fungerte i praksis, hva de ga prosjektet i form av stedsmateriale og/eller relevante funn og hvordan de kan sies å ha brakt meg nærmere skapelsen av et bærekraftig kunstmøte på Svartlamon.
Min egenskapte prosessmodell Kløvermodellen bestående av de sentrale komponentene for min forskningsprosess Stedet, Økoscenografen og Kløveret samt de tre stedsøkologiske prinsippene kan ses som mitt bidrag og forslag på et rammeverk bestående av økoscenografiske teorier og en stedsspesifikk tilnærming, med ønske om å stå som eksempel på en økoscenografisk praksis. Oppgavens forskningsfunn fremhever det sosiale elementet av sted og økoscenografens avgjørende innstilling om å selv være en del av forandringsprosessen i møte med det bærekraftige kunstmøtet. | |