The Gitanos of el Rastro: The making of market, mercy and meaning

Abstract

English summary

This study, based on long-term ethnographic fieldwork and participant observation conducted in the years of 2012-2020, is about a group of middle-class Gitanos (Spanish Gypsies) in Madrid, Spain. More specifically, the Gitanos referred to are self-employed traders and Pentecostal believers who work, live and attend church in the outdoor market area in the city centre of Madrid, called ‘el Rastro’. In short, the study is about what it means: to live and act in and upon the world ‘a la manera Gitana’ (‘the Gitano way’) from the specific perspective of the Gitanos of el Rastro. It is beyond doubt that the Gitanos of el Rastro – as other Gitanos in Spain – have been subjected to all kinds of both formal and informal violent and discriminatory practices, prejudices and ideas, both historically and in the present. One central idea in which I explore in this study thus, has to do with the Rastro Gitanos’ ‘disarticulation’ from mainstream hegemonical society. From a bottom-up perspective, I explore their creation and articulation of el pueblo Gitano (‘the Gitano people’) – this ‘society within society’ – as representative of an alternative way of being in the world that rests upon distinct and at times opposing cultural, moral and ideological values and notions, as compared to those of el mundo de los Payos (‘the world of the Payos’). Hence, I analyse their systems of value, identity, sociality and livelihoods as something created both in relation to mainstream society and sui generis; as a self-generating and self-referring phenomenon produced ‘in its own right’ – from the Rastro Gitanos’ particular emphasis on ‘doing Gitano’ as constitutive of Gitano identity, sociality and continuity. This argument builds mainly on three central ethnographic findings, reflective of the three key topics of the study – ‘the making of market, mercy and meaning’: (1) the Rastro Gitanos’ ethos of ‘being one’s own master’, involving notions of autonomy, self-employment and anti-proletarianism; (2) their highly frequent and profound ritual engagement, resulting in an all-encompassing religiosity that seemingly saturates every aspect of the Rastro Gitanos’ lives; and finally (3) their ‘ontology of simultaneity’ descriptive – in my view – of the ontological implications of the Rastro Gitanos’ relation to their Payo (non-Gitano) surroundings, describable as something akin to the figure of the ‘Stranger’ as theorised by George Simmel (1908). I thus argue in the study that simultaneity – rather than ‘in-betweenness’ – is a key concept in an understanding of the Rastro Gitanos’ position in and relation to larger society, as well as defining for their multiplex ways of making sense of the(ir) world, cosmologically and ontologically.

Norsk sammendrag

Denne studien er basert på etnografisk feltarbeid og deltagende observasjon utført i årene 2012-2020 blant Gitanos (spanske sigøynere/Roma) i Madrid, Spania. Gruppen Gitanos det refereres til er handelsfolk og troende pinsevenner som bor, arbeider og sokner til sentrumsområdet i Madrid kalt El Rastro. El Rastro har fått navnet sitt etter det store utendørsmarkedet som går av stabelen hver søndag med 1700 boder og salg av alt fra billige kinesisk produserte accessoirer til eksklusive antikviteter. Kort fortalt omhandler studien hva det vil si å leve og handle i verden ‘a la manera Gitana’ (på ‘Gitanovis’) og fra Gitanos’ eget perspektiv. Det er utvilsomt slik at Rastro Gitanos – som andre Gitanos i Spania – har vært underlagt all verdens av både formelle og uformelle volds- og diskrimineringspraksiser, fordommer og ideer, både historisk og kontemporært. Et sentralt argument som det utforskes i avhandlingen har dermed å gjøre med Rastro Gitanos’ ‘disartikulasjon’ fra visse hegemoniske aspekter ved majoritetssamfunnet. Fra et nedenfra-og-opp perspektiv utforsker jeg deres egen produksjon og artikulasjon av el pueblo Gitano (‘Gitano folket’) – dette ‘samfunnet i samfunnet’– som representativt for en alternativ måte å være i verden på, basert på distinkte, og til tider kontrære, kulturelle, moralske og ideologiske verdier og ideer, sammenliknet med de som preger el mundo de los Payos (‘Payo [ikke-Gitano] verden’). Langs disse linjene analyserer jeg Rastro Gitanos’ verdisystemer, identitet, sosialitet og levesett som noe som skapes både i relasjon til storsamfunnet og sui generis; som et selv-genererende og selv-refererende fenomen produsert ‘i seg selv’, på egne betingelser – fra Rastro Gitanos’ særegne vektlegging av’ å gjøre Gitano’ som konstituerende for Gitano identitet, sosialitet og kontinuitet. Argumentasjonen i avhandlingen bygger på tre sentrale etnografiske funn som igjen reflekterer tre nøkkeltemaer i studien – ‘the making of market, mercy and meaning’: (1) Rastro Gitanos’ etos knyttet til ‘å være sine egne herrer’, inkludert ideer om autonomi, selv-sysselsetting og anti-proletarianisme; (2) deres dyptgripende rituelle engasjement og altomfattende religiøsitet, tilsynelatende gjennomsyrende for alle livets aspekter; og til slutt, (3) det jeg kaller en ‘simultanitets ontologi’ som kan sies å beskrive de ontologiske implikasjonene av Rastro Gitanos’ relasjon til deres Payo (ikke-Gitano) omgivelser. I avhandlingen beskriver jeg denne relasjonen som noe a la George Simmel’s (1908) Fremmede, og argumentere dermed for at simultanitet eller samtidighet – heller enn ‘in-betweenness’ – kan fungere som teoretisk nøkkelkonsept for å forstå Rastro Gitanos’ posisjon i og relasjon til storsamfunnet, og som definerende for deres multiplekse måte å begripe og begrepsfeste verden kosmologisk og ontologisk.