Unge funksjonshemmede utenfor arbeidslivet: Motivasjon og arbeidsavklaring

Abstract

Sammendrag

Avhandlingen handler om unge med funksjonsnedsettelser som ufrivillig befinner seg uten jobb. Dette er en utfordring som har stått på den politiske agendaen lenge og flere tiltak er iverksatt, likevel er det lite som tyder på endring. I artiklene som presentes i avhandlingen rettes oppmerksomheten mot gruppens motivasjon for arbeid, samt erfaringer med NAV på veien mot enten arbeid eller trygd.

Artikkelen Motivation for work among non-working disabled people in Norway in a life-course perspective (Wik & Tøssebro, 2014) er basert på en levekårsundersøkelse, og forsøker å belyse debatten om årsaken til hvorfor funksjonshemmede er utenfor arbeidslivet. Forklaringene spriker fra dårlig tilrettelegging og fordommer (barrierer) til at mange velger å ikke jobbe fordi det ikke er økonomisk lønnsomt. Begge forklaringene finner støtte i forskning, men forskningen som har vist at økonomiske insentiver kan påvirke arbeidsdeltakelsen er utført blant eldre. I studien viser vi hvordan motivasjonen for arbeid endrer seg gjennom livet, hvor man som ung er svært motivert, mens man som eldre ikke er det. Poenget med noe som kan virke svært selvsagt, er å vise betydningen livsfaser har på ønske om å jobbe. Man kan ikke anta at eldre og yngre motiveres av det samme - og med det heller ikke at yngre velger å ikke jobbe fordi det ikke lønner seg.

Som ung og på utsiden av arbeidslivet og med en funksjonsnedsettelse har man krav på hjelp fra NAV for å finne sin vei mot enten arbeid eller trygd. I avhandlingens andre artikkel Når politikken treffer bakken: Arbeidsavklaring og oppfølging av unge funksjonshemmede i NAV (Wik og Tøssebro, 2017) forsøker vi å si noe om bistanden som ytes. Gjennom intervjuer med bruker-og veileder-par på NAV fant vi at systemet for kartlegging, Arbeidsevnevurdering, ofte ikke benyttet slik det var tenkt. Brukerne var lite involverte, og kun få punkter ble kartlagt. En kartlegging som egentlig skal vektlegge ressurser, se arbeidsevner opp imot arbeidslivets krav, i en prosess basert på brukermedvirkning – ble snarere et byråkratisk redskap. Brukerne kom mer på banen når tiltak skulle iverksettes, men bistanden varierte kraftig og de med de beste forutsetningene var også de som mottok den beste bistanden, eller klarte seg best.

Avhandlingens siste artikkel Unge med funksjonsnedsettelser i lange forløp på NAV (Wik, 2019) bygger på det samme intervjumaterialet som overnevnte. Utgangspunktet er å forstå hvorfor noen erfarer å gå lenge i NAV-systemet (mer enn 3 år). For noen brukere handler det om et behov for å bruke tid, tid til å håndtere helsesituasjonen og usikkerhet omkring helse, funksjon og ambisjon. Når NAV bruker tid handler det om tid i tiltak eller venting på tiltak. Noe oppleves meningsfullt - om det bringer en videre, men flere hadde erfaringer med tiltak uten individuell tilpasning eller noen reel hensikt. Dette og/eller i kombinasjon med sviktende helse senker de unges ambisjonene for- og troen på yrkesdeltakelse.

Arbeidsdeltakelse kan gavne individers livskvalitet, og samfunnets økonomi. I gruppen unge med funksjonsnedsettelser er mange er svært motiverte for arbeid, men systemet som skal hjelpe de er ikke alltid godt nok, og særlig ikke for de med lavest forutsetninger. For å unngå at stadig flere havner på utsiden er det behov for et bedre system, særlig for de mest sårbare.

Summary

Young people with disabilities outside of working life: Motivation and work assessment

This dissertation is about young adults with disabilities without employment. Inclusion of people with disabilities into the working life has been on the political agenda in Norway for many years, a lot of measures have been implemented, but still little seems to change. In the studies presented attention is drawn to the group's motivation for work, and their experiences with the Norwegian labour and welfare administration (NAV).

The first article, Motivation for work among non-working disabled people in Norway in a life course perspective (Wik & Tøssebro, 2014), studies young people with disabilities' motivation for work in light of a debate about the reasons for the low employment rate in the group. One hypothesis is that a generous welfare system has disincentive effects because replacement rates of social security are too generous. Another hypothesis argues that the low employment is due to discrimination and societal barriers. While both explanations find support in research, the studies that find incentive-effects has been carried out among the elderly. By pointing out something that may seem obvious, our intention is to show the importance of life phases on the desire to work. We argue that one cannot assume that older and younger people are motivated by the same things, thus that younger people choose not to work because it doesn’t pay off.

In the second article, When the policies hit the ground: work assessment and follow-up of young people in NAV (Wik and Tøssebro, 2017), addresses the introduction of the work assessment system from 2010, and the Work Assessment Procedure — a tool based on user participation. The study built upon interview material with users at NAV and their supervisors.

We discovered a practice far from the political intention, characterized by little user participation and great inequality in the assistance offered. The Work Assessment Procedure and the follow-up at NAV is best suited the resourceful users. Those who are not themselves active agents depend on fitting into the existing practice.

The third article Young people with disabilities in long-term dependency on labour and welfare services (Wik, 2019) is based on the same qualitative material as the above article, but instead it focuses only on those users who had experienced long-term dependency (more than 3 years). In the study, I find that the use of time is about the young users having a need for more time, or that they experience that their time is being wasted by NAV. The young users need time to figure things out, or time to spend on illness and treatments. The time used by NAV often goes to a lot of waiting, and to badly targeted measures with few results. This experiences and/or in combination with failing health lowers the young people's ambitions and belief in work participation.

Employment is beneficial both to the individuals' quality of life and to social economy. Many young people with disabilities are highly motivated for work, but the support system is not sufficient, and especially not for those most in need. To prevent more people from not obtaining employment, there is a need for a better work assessment system, especially for the most vulnerable.