Mikroplast i sedimenter fra Trøndelagskysten, Norge

Abstract

Mikroplast har i senere år fått økt oppmerksomhet, da mikroplastpartikler er funnet ved de fleste lokasjoner i verden, fra dyphavsgroper til arktiske isbreer til flaskevann. I denne mastergradsavhandlingen, er det hentet inn 5 triplikater av sedimentprøver fra øygruppen Mausund på trøndelagskysten i Norge, lokalisert like over høyvannslinjen mot kystlinjen. Disse prøvene er analysert for å finne konsentrasjonen mikroplast ved lokasjonene. For å skille mikroplasten fra annet materiale, gjennomgikk sedimentprøvene en oksidasjonsprosess, før filteret med den gjenværende prøven ble tilsatt den fluorescerende løsningen Nile Red. Det ble brukt metodikk som via tidligere studier har vist en tilstrekkelig høy recovery rate. Videre ble hver del av hvert filter fotografert gjennom et stereomikroskop, belyst av UV-lys. Analysen inkluderte mikroplastpartikler mindre enn 5 mm, og hadde en nedre cut-off på 30 m for mikroplastpartiklene. Resultatene viser at prøvene i gjennomsnitt inneholder 84 266 ± 110 273 mikroplastpartikler per kg. Det store standardavviket indikerer at sedimentprøvene kan inneholde et negativt antall mikroplastpartikler. Dette er naturlig nok ikke mulig i realiteten, men tallet er gitt for å vise til variasjonen av mikroplastpartikler rundt gjennomsnittet. Antallet mikroplastpartikler per kg er regnet ut etter å ha fjernet antall partikler som har kontaminert prøvene gjennom analyseringsarbeidet, ved bruk av en blankprøve. Mikroplastkonsentrasjonen er meget høy, og en sammenligning med tidligere mikroplaststudier fra søppelfyllinger viser anslagsvis like mengder. Studier i ulike, andre sedimenter ser ikke ut til å kunne nå opp til de samme konsentrasjonene mikroplast. Det var noe ulikhet både mellom lokasjonene og mellom triplikatene av mikroplastprøvene, men samtlige prøver inneholdt mikroplast. Mikroplastresultatet er også sammenliknet med en makroplaststudie utført ved de samme lokasjonene. Denne studien viste andelen plast fra 27 liters sedimentprøver målt ved tørrvekt (dw). Makroplastundersøkelsen konkluderer med at akkumulasjonen av makroplast er meget høy, og at PE er den mest vanlige plasttypen blant makroplastavfallet, etterfulgt av PP og PS. Muligheten for hvorvidt den høye makroplastkonsentrasjonen dokumentert ved Mausund kan være hovedkilden til mikroplastpartiklene bør testes ved Raman spektroskopi i videre forskning.

Microplastics have received increased attention in recent years as they have been found almost everywhere, from deep-sea trenches to Arctic sea ice, to bottled water. In this master’s thesis, 5 triplicates of sediment samples were collected from the Mausund archipelago on the coast of Trøndelag in Norway. The samples were taken from just above high tide and analysed to determine the concentration of microplastic particles at these locations. To separate the microplastic from organic matter, the sediment samples underwent an oxidation process, prior to filtering, followed by the addition of the fluorescent solution, Nile Red. The methodology used was by other studies showed to have a good recovery rate. The dyed, filtered samples were then illuminated with UV-light and photographed through a stereomicroscope. The filtering eliminated all sediments less than 30 m and greater than 5 mm. Results of these analyses show that the samples contain an average of 84 266 ± 110 273 microplastics particles per kg. The high number of the standard deviation indicates that the samples may contain a negative number of microplastics. This is naturally not possible in reality, but the number is given to refer to the variation of microplastics around the average. The number of microplastics per kg has been corrected for contamination during collection and analysis through the use of blank samples. The concentration of microplastics is very high, and a comparison of previous microplastic studies from landfills shows approximately equal amounts. Studies in different, other sediments do not seem to be able to reach the same amounts of microplastics. There was some difference in microplastic concentration in sediments both between both sampling areas and between the triplicates, but all samples contained microplastic. The microplastic results are compared to macroplastic concentration in the same sample areas, which showed the proportion of macroplastics of 27 liters sediments, measured in dry weight (dw). This study concludes that the accumulation of macroplastics is very high, and that PE is the most common type of plastic among the macroplastic waste, followed by PP and PS. The possibility that the high concentration of macroplastics documented in the coastal sediments from Mausund are the primary source of microplastics should be tested in the future via Raman spectroscopy analysis of the microplastics.