| dc.description.abstract | I denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i en kravspesifikasjon tilhørende et rehabilitert næringsbygg med streng bærekraftsprofil og behovsstyrte inneklimaløsninger. Denne er grundig gjennomgått på bakgrunn av flere ulike formål. Først og fremst har vi gjennomført en fullskala test av et begrenset område på bygget, med fokus på det ventilasjonstekniske og resulterende inneklima. Slik har vi etterprøvd om gitte krav er oppfylt. Som en motsatt fremgangsmåte har vi også testet konkrete funksjoner for å kunne avdekke eventuelle krav som burde vært en del av prosjektet, men ikke er det.
Utover fysiske målinger har vi samlet inn data og synspunkter ved hjelp av intervju, spørreundersøkelse, litteraturstudie og kontakt med sentrale personer for å se sammenhenger i resultatene. Ved å trekke alle data sammen i det oppsummerende diskusjonskapittelet, konkluderer vi til sist med hva som er gjort riktig og hva som bør gjøres annerledes vedrørende utforming og bruk av en kravspesifikasjon i lignende prosjekter.
Våre målinger viser at inneklimaet i bygget jevnt over er tilfredsstillende. Likevel ser vi ut ifra det sentrale driftsanlegget at sensorikk som er plassert utenfor oppholdssoner ikke alltid viser et korrekt bilde av det faktiske inneklimaet. De integrerte temperaturfølerene i tilluftsventiler som vi har testet, registrerer ved flere tilfeller høyere temperatur enn hva vi måler i både oppholdssone og himlingshøyde. På det meste er avviket over 1°C. I tillegg har vi erfart at CO2-ekvivalenten i enkelte rom gjengir en ppm-verdi helt opp til 2000 ppm, langt over faktiske verdier.
Det er satt krav til et årsgjennomsnitt for varmgjenvinningsgrad på bygget. Ved undersøkelser av dette kravet legger vi merke til at det er krevende å dokumentere hvorvidt det er innfridd. Dette utgjør et sentralt funn som i konklusjonen settes opp mot at etterprøvbarheten av krav er helt essensielt for å kunne fastslå om kravene i det heletatt er oppnådd eller ikke. Varmegjenvinningsgraden på bygget regnes ut algoritmisk.
I tillegg har vi rettet fokus mot formuleringer som er brukt, og tydeligheten i visse beskrivelser. Enkelte krav (Vedlegg 1) presenteres med formuleringer som «Det planlegges med ...» og «Foreløpige beregninger viser ...». I retrospektiv er slikt utfordrende å tolke, og det er ikke tydelig om dette skal behandles som krav eller som målsettinger man ønsker å oppnå. Dette tyder på en mangel av revisjoner, og at forprosjekteringsstadiet fortsatt preger kravspesifikasjonen. Ved å revidere dokumentet slik at det gjenspeiler alle endringer som ble bestemt underveis i prosjektet, vil man på en bedre måte kunne gjenbruke enkelte krav som er godt utprøvde.
Vi finner også formuleringer i kravspesifikasjonen som oppleves som så detaljerte at prefabrikkerte løsninger med bestemte funksjoner ikke er tilpasningsdyktige. I slike tilfeller kunne formuleringene vært tydelige på hva som skal oppnås, men ikke fullt så detaljerte på hvordan det skal oppnås. Som et spesifikt eksempel stilles det detaljerte krav til oppstartssekvensen i aggregatene og i hvilken rekkefølge alt skal starte. Som et bedre alternativ mener vi at det er tilstrekkelig å sette krav til at frostfare ved oppstart skal unngås, og at flere ulike løsninger kan oppnå dette. Slik sørger man for at underleverandører kan anbefale prefabrikkerte løsninger uten å måtte endre på kravene som er satt, som et ledd i godt konkurransegrunnlag under anbudsprosessen.
Det store fokuset på bærekraft i prosjektet gjenspeiles ikke alltid i kravene som er satt. Når byggherre satser stort på energi og miljø, fremstår det eksempelvis som tynt å kreve at «Behovsstyrte løsninger legges til grunn ...» uten videre avgrensninger. Dette ser vi i sammenheng med at enkelte deler av kravene er gjenbrukt uten god nok tilpasning. | |
| dc.description.abstract | This thesis is based on the specified requirements for a rehabilitated commercial building with strict sustainability certifications and demand-controlled indoor climate solutions. The requirements have been analyzed for several purposes. First off, the office space part of the building has been tested, focusing on the ventilation systems and the resulting indoor climate. This is to ensure that specific requirements are fulfilled. As an opposite approach, several tests were completed for the purpose of discovering missing requirements which should have been specified.
Beyond physical measurements, to illuminate the coherence in our results, data was collected by studying literature, collecting a survey, conducting an interview, and keeping in touch with key persons from the construction project. After the results are presented, we discuss all our findings before concluding with how to specify requirements and how to use these demands in similar projects.
Our results show that the indoor climate regarding temperatures and CO2 -concentrations are sufficient. Also, the vertical air temperature gradient suggests good air distribution. Simultaneously, the Industrial Control System (ICS) shows higher values for both temperature and CO2 when compared to our own data. At most, the integrated temperature sensor inside air supply diffusers senses the air temperature to be over 1°C higher than the occupied zone temperature. The CO2-equevivalent estimated by the Volatile Organic Compounds (VOC) sensors would at times rise all the way up to 2000 ppm for no apparent reason.
When examining the requirements for heat-recovery efficiency inside the air handling unit (AHU), we discover that documenting how well this works over time is problematic. This leads to a conclusion that all requirements should be described in such a way that subsequent verifiability is secured. In this building the heat-recovery efficiency is determined by algorithmic calculations.
We focused on odd formulations and indistinct sentences among the requirements.
The use of formulations like “the plan is to…” and “preliminary calculations show…” are difficult to interpret, and it’s not clear whether these are requirements or goals to strive for. It appears that audits are deficient, and the pre-engineering state still characterizes the document. In the same way we are using this document after the engineering is done, it is also an important tool for operating the building afterwards.
In addition, we found formulations that appears to be too detailed, which can make it tough to choose prefabricated systems that has a certain way of operating. In these instances, we would prefer if the main focus was to explain what to accomplish, and not necessarily how. As an example, the AHU’s startup process is described in detail instead of describing how problems with frost must be avoided at startup. By describing what, and not how, it would be easier during engineering to choose prefabricated systems without having to suggest requirement changes. This also leads to a fair competition during tendering.
The focus on sustainability for this building does not always appear clearly in all requirements. When investing in energy and environment, it comes off as vague to point out how “demand-controlled solutions are to be used as a basis” without further delimitations. We see this as a possible consequence of reusing parts of the requirements without sufficient customization. | |
