| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven består av tre artikler. Den første artikkelen danner grunnlaget for Artikkel II og III, og er en beskrivelse av den teoretiske og empiriske bakgrunnen for spørreskjemaet ”The Children´s Orientation scale”, oversatt på norsk til Orienteringsskala for Barn. Målet med Artikkel I er å klargjøre den teoretiske og empiriske bakgrunnen for spørreskjemaet, og å introdusere en metode som egner seg for å implementere verktøyet i helsefremmende sammenhenger i skolen. Første del av Artikkel I presenterer den salutogene modellen som består av kontinuumet mellom helse og uhelse, generelle motstandsressurser og konseptet om opplevelse av sammenheng i livet. Det originale måleinstrumentet for opplevelse av sammenheng i livet the ”The Orientation to Life scale” , her oversatt til Livs Orienterings skala, blir presentert i forhold til funksjonalitet, validitet og reliabilitet. Barneutgaven ”The Children´s Orientation scale” og barns utvikling av opplevelse av sammenheng i livet blir presentert som grunnlag for en diskusjon om hvordan spørreskjemaet kan implementeres i skolen (Artikkel II), og som grunnlag for en validering av spørreskjemaet i et norsk utvalg (Artikkel III). Teorier og konsept fra den overordnede modellen ”den salutogene paraply” blir brukt i beskrivelser om barns utvikling av opplevelse av sammenheng i livet. I siste del av Artikkel I introduseres konseptet for aksjonsforskning, med aksjonsforsknings-spiralene, evidens fra salutogenese og aksjonsforskning, og en strategi for ressursorienterte samtaler.
Hovedmålet med Artikkel II er å diskutere mulige fordeler ved å bruke spørreskjemaet Orienteringsskala for Barn som en veileder for helsefremmende aktiviteter blant barn gjennom skolehelsetjenesten og i skolen. Første del av artikkelen introduserer viktigheten av et samfunnsfokus på barns helse, og viktigheten av et barn-helsesøster-familie-lærer samarbeid i helsefremmende arbeid blant barn i skolen. Det salutogene konseptet nevnes som et rammeverk med potensiale til å etablere en sammenhengende helsefremmende strategi i og mellom mennesker og sektorer, for å oppnå et helsefremmende samfunn. Andre del av Artikkel II består av en diskusjon rundt en helsefremmende strategi i skolehelsetjenesten, hvor Orienteringsskala for Barn blir foreslått som et forberedende verktøy for helsefremmende samtaler. Diskusjonen føres innenfor grunnelementene i aksjonsforskning, som en del av implementeringsstrategien.
viii
Artikkel III består i rapportering av en studie hvor spørreskjemaet Orienteringsskala for Barn er testet ut i et norsk utvalg. Nasjonale rapporter har etterspurt metoder, instrumenter og gode rutiner for systematisk bruk av samfunnsøkonomiske midler i alle sektorer. Skolehelsetjenesten i Norge trenger forbedringer med tanke på økning av antallet helsesøstre og økt kompetanse. Salutogenesen tilbyr instrumenter for helsefremmende aktivitet, som spørreskjemaet Orienteringsskala for Barn. I denne studien er spørreskjemaet oversatt til norsk og testet i et utvalg av barn fra 8-10 år. Eksplorerende og bekreftende faktoranalyser er brukt for å undersøke faktorstrukturen i spørreskjemaet. Reliabilitets analyser er utført med bruk av Cronbach´s alpha. Analyser med t-Test og One-way ANOVA er brukt for å undersøke forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper. En høyere ordens tre-dimensjoner faktor struktur gav de beste resultatene for beste modelltilpasning av item i spørreskjemaet. På bakgrunn av funnene i studien ble det anbefalt å gjøre en forbedring av skalaen i forhold til barns kognitive og emosjonelle utvikling og for å få en bedre tilpasning til barn i Norge. | nb_NO |
