Jakten på filmens punktum - vordan film med en transcendental estetikk beveger både kropp og sinn
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/297177Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Hvordan kan film gripe tilskueren sterk emosjonelt og intellektuelt?
Jeg har en stor fascinasjon for filmer som virkelig setter seg i kroppen, både fysisk og mentalt. Har du noen gang spurt deg hva som kjennetegner filmer som blir med deg, også etter at du har forlatt kinosalen? Denne oppgaven er et forsøk på å svare på blant annet dette spørsmålet. Her presenteres film som en følelsesmaskin som gjennom audiovisuelle virkemidler kan forføre oss, løfte oss ut av hverdagen og inn i en virkelighet som kan oppleves sterkere enn vår egen. Sterke filmer formidler gode fortellingene, og stimulerer og utfordrer oss sanselig, emosjonelt og intellektuelt. Denne masteroppgaven er en oppdagelsesferd over de emosjonelle triggerne i det narrative, filmatiske virkemidler og tilskuerens persepsjon, gjennom eksempler fra regissører som Christopher Nolan, Terrence Malick, Derek Cianfrance, Arild Østin Ommundsen.
De elementene i filmen som transcenderer både de audiovisuelle virkemidlene og innholdets narrative psykologi, mener jeg er noe som i for stor grad blir oversett av filmskapere så vel som kritikere og teoretikere. Dette møtet mellom ånd og materie har mulighet til så mye mer enn det som realiseres på den kommersielle kinotoppen. Siden filmopplevelser er noe vi bearbeider på nærmest lik linje med livserfaringer, har de mediespesifikke virkemidlene for engasjement og affekt potensiale for særdeles mektig påvirkning. Fenomenologien hjelper oss å forstå hvordan vi gjennom film kan få umiddelbare og intime erfaringer som forandrer vår anskuelse av oss selv, våre medmennesker og kulturen. Lyd, bilde, stil og narrasjon har ikke bare en underordnet funksjon i å danne en forståelig fortelling, men en nesten ubegrenset frihet til å gi oss nye blikk på verden. Som den frems te primærkilde for livstolkning i vårt moderne samfunn, kan filmen ved å ta i bruk sine estetiske kvaliteter gi oss fornemmelser av de klassiske transcendentaliene sannhet, godhet og kjærlighet.
Konklusjonen min er at filmer som engasjerer emosjonelt og mentalt, har en mer transcendental estetikk enn dem som i mindre grad berører oss. Funnene bidrar både til å forklare fenomenet at filmer setter seg i kroppen, og gir filmskapere noe å strekke seg mot.